AddToAny

Lønnstall for 2021: Så mye tjener ansatte ved universiteter og høyskoler

Hva er lønnen til professorer, førsteamanuenser, universitetslektorer, stipendiater og postdoktorer? Sjekk Forskerforbundets nye lønnsstatistikk her.
Hvor mye tjener forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler? Hva er gjennomsnittlig årslønn for en høyskolelektor, førsteamanuensis og stipendiat? Hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor? Og ved hvilke universiteter og høyskoler er snittlønnen høyest?

Forskerforbundet har ikke vært fornøyd med lønnsoppgjørene de siste årene. I fjor hadde statlige ansatte en lønnsvekst på 2,8 prosent. Det viser tall fra teknisk beregningsutvalg. Når prisveksten var på 3,5 prosent, betyr det at statsansatte fikk mindre å rutte med.

En SSB-rapport fra i år viser også at langtidsutdannede har hatt betydelig svakere lønnsutvikling sammenlignet med grupper med videregående skole eller grunnskole som høyeste utdanning.

- I dette oppgjøret må vi snu denne utviklingen. Utdanning må lønne seg, har Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind sagt.

I år er det hovedoppgjør. Forhandlingene i staten starter 20. april.

Her er det Forskerforbundet har å jobbe med. Tallene er hentet fra lønnsstatistikken for Forskerforbundets medlemmer. Det er også andre fagforeninger som organiserer ansatte ved universiteter og høyskoler, men de er altså ikke med her. Forbundet har rundt 13 000 medlemmer som jobber ved universiteter og høyskoler.

Vitenskapelige stillinger: Lønnen til professorer er 195 000 kr over lønnen til førsteamanuenser

Her er oversikten for ordinære vitenskapelige stillinger. Som du ser kan du for eksempel kan regne med et solid lønnshopp hvis du får oppryk k fra førsteamanuensis til professor.

I Forskerforbundets oversikt tjener professorer i staten i snitt i snaut 898 000 kroner, mens førsteamanuenser har en gjennomsnittlig årslønn på drøyt 703 000 kroner.

Universitets- og høyskolelektorer i staten tjener i drøyt 629 000.

Her er hele oversikten:

Forsker 1108 forutsetter universitetsutdanning tilsvarende masternivå, 1109 og 1110 forutsetter doktorgrad og 1183 professorkompetanse.

De statsansatte i undersøkelsen gjennomgående bedre lønn enn ved private høyskoler. Det kan blant annet forklares med at mange av de private høyskolene er ideelle og kristne høyskoler med vekt på blant annet helse- og sosialfag og barnehagelærerutdanning. Samtidig har Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania landets best betalte professorer, ifølge disse talllene. Noe av forskjellen mellom statlige og private kan trolig også forklares med ulikheter i måten tallene rapporteres på.

Slik er lønnen til stipendiater og postdoktorer

Lønnsvilkårene for doktorgradsstipendiatene fikk en del oppmerksomhet i lønnsoppgjøret i 2019. Da ble minstelønnen for nyansatte stipendiater i staten hevet med tre lønnstrinn, til lønnstrinn 54, som innebar en økning på 23 200 kroner. Dette lønnstrinnet tilsvarer nå 491 200 kroner.

Som tallene viser, ligger snitttlønnen for stipendiater i staten nå noe over dette, på i rundt 515 000 kroner. I ikke-statlig sektor ligger ph.d.-kandidatene marginalt høyere. Postdoktorer i staten har en årslønn på rundt 590 000 kroner.

I denne oversikten for rekrutteringsstillinger er både universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak med:

Stipendiat 1378 benyttes i enkelte fagområder for personer med ettertraktet spesialkunnskap eller hvor lønnsnivået utenfor sektoren gjør det vanskelig å tiltrekke seg gode kandidater. 1017 er den vanlige stillingskoden for stipendiater i staten.

Professorenes lønn: 210 000 kroner i forskjell mellom best og dårligst betalte

Undersøkelsen viser at det er relativt store lønnsforskjeller mellom institusjoner.

For professorer er det over 210 000 kroner i forskjell.

Professorene ved Handelshøyskolen BI har høyest snittlønn, den er på nesten 978 000 kroner. Deretter følger Høyskolen Kristiania, der professorene i snitt har en årslønn på nesten 951 000 kroner, ifølge oversikten. Lavest snittlønn har professorene ved VID vitenskapelig høyskole (771 000) og Kunsthøgskolen i Oslo (768 000).

Her er hele oversikten:

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Dette tjener høyskole- og universitetslektorer:

Universitetslektorene ved NMBU tjener best, mens høyskolelektorene ved NLA Høgskolen tjener dårligst, ifølge tallene. Dette er altså stillinger som ikke krever doktorgrad.

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Slik er lønnen til førsteamanuenser og førstelektorer:

Blant de statlige universitetene og høyskolene er det også NMBU som betaler førsteamanuensene best, ifølge tallene til Forskerforbundet. De har en snittlønn på snaut 752 000 kroner. Førsteamanuenser ved Kunsthøgskolen i Oslo tjener dårligst.

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

I statistikken for de private institusjonene er førsteamanuensis og førstelektor slått sammen. Både førsteamanuensis og førsterlektor er stillinger som krever doktorgrad, men den første er mer orientert mot forskning og førestelektoren mer mot undervisning.

Tallene viser at det er 100 000 kroner i lønnsforskjell mellom den som betaler best (Høyskolen Kristiania) og den som betaler dårligst (MF vitenskapelig høyskole).

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Og her er tallene for førstelektorer som jobber i staten:

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Stipendiater og postdoktorer: Høgskolen i Innlandet på lønnstoppet

Det er Høgskolen i Innlandet (HiNN) som betaler sin stipendiater best, ifølge Forskerforbundets tall. Høyskolen har de siste årene hatt en storsatsing på utvalgte ph.d.-programmer for å bli kvalifisert til å bli universitetet, men det er uvisst om dette har spilt inn.

Her er oversikten over snittlønnen til stipendiater ved universiteter og høyskoler.

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Her kan du lese hvordan stipendiater ved forskningsinstitutter og helseforetak (to lenker) tjener.

Når det gjelder postdoktorer, er det igjen Høgskolen i Innlandet som betaler best. Men her er utvalget relativt lavt, tallene er basert på lønnen til fem HiNN-postdoktorer. Ifølge Forskerforbundets tall er det også postdoktorene ved NTNU som tjener dårligst.

*Det er fem eller færre respondenter fra denne institusjonen.

Her kan du se hva postdoktorer ved forskningsinstitutter og heseforetak (to lenker) tjener.

Så mye tjener sjefen din: Snittlønnen til instituttledere, dekaner og rektorer:

Andre tekniske og administrative stillinger ved universiteter og høyskoler:

Dette er stillinger som finnes ved universitetene og høyskolene, men også andre steder i den statlige forvaltningen:

Sjekk lønnen i mer enn 350 ulike yrker

Lurer du på hvordan lønnen er i andre bransjer? Og hva du kunne tjent hvis du hadde valgt å gjøre noe helt annet? Her er oversikten til Statistisk sentralbyrå over gjennomsnittlig månedslønn i mer enn 350 ulike yrker i 2021:

Synes du lønnen din er for lav? Her er åtte tips til høyere lønn.

Snart starter altså lønnsoppgjøret. Etter det er det duket for lokale forhandlinger. Her er åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn:

Ta en lønnssamtale med sjefen om forventninger og ønsker. Be din nærmeste sjef om å fremme ditt krav.

Ta en samtale med tillitsvalgte for å få hjelp til argumentasjon.

Vær tydelig i ditt lønnskrav på hvorfor du fortjener høyere lønn.

Si fra til tillitsvalgte dersom du tror sjefen din ikke vil prioritere deg. Jo bedre forberedt de tillitsvalgte er, jo lettere er det for dem å forhandle for deg.

Argumenter ut fra arbeidsplassens lønnspolitiske kriterier.

Ikke vær beskjeden når du stiller krav, men ha realistiske forventninger til hva du får.

Hør med tillitsvalgte om fagforeningen har særskilte prioriteringer i årets oppgjør.

Det er ingenting som heter «ikke min tur i år». Alle år kan være din tur, om du har noe å vise til.

Kilde: Tillitsvalgte i Forskerforbundet i saken «Åtte tips til høyere lønn» (Forskerforum, 2016).

Image-text:

Forskerforbundets lønnsstatistikk viser at det relativt store lønnsforskjeller mellom institusjoner. Her er oppdatert lønnsstatistikk for professorer, førsteamanuenser, stipendater, postdoktorer, forskere m.fl. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Extra-info:

Fakta Forskerforbundet lager hvert år lønnsstatistikk for ulike sektorer, basert på lønnsopplysninger innhentet fra lokale tillitsvalgte og spørreundersøkelser blant medlemmene.

Forskerforbundets siste lønnsstatistikk viser gjennomsnittlig lønn for Forskerforbundets medlemmer ved årsskiftet 2021/2022. Uorganiserte ansatte eller ansatte som er organisert i andre fagforeninger, er ikke med i oversikten.

For noen stillingsgrupper kan det også være få personer i hver kategori, noe som kan gi usikre tall.

Lønnsforskjeller kan også henge sammen med forskjeller i ansiennitet, lønnsforskjeller mellom fag m.m.

I utvalget er i alt 13 854 statsansatte og 2 803 i ikke-statlig sektor.

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt