Annethvert år forhandles både lønn og avtaler, årene imellom er det kun lønnen som er oppe til forhandling. I år forhandler vi bare lønn, og da har vi et såkalt mellomoppgjør.
Uansett forhandler vi innenfor det som kalles frontfagsmodellen, en modell som er unik for oss her i Norge. Denne måten å tenke helhetlig lønnsvekst og lønnsutvikling på ble etablert allerede på 70-tallet, basert på den såkalte Aukrust-modellen. Det er da ikke tegner og forfatter Kjell Aukrust den er oppkalt etter, men broren til Kjell; Odd Aukrust. Målet med modellen er et konkurransedyktig næringsliv og lav inflasjon. Et av de mest sentrale elementene i denne teorien er skillet mellom konkurranseutsatte næringer og skjermede næringer.
Tallmessige bakgrunnsmateriale fra TBU
Odd var også arkitekten bak «teknisk beregningsutvalg (TBU)». Dette utvalget ble etablert i 1967. Det er sammensatt av folk fra partene i arbeidslivet og ledet av Statistisk sentralbyrå. Utvalget skal «i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås». Dette er også unik for Norge, selv om noen av de andre nordiske landene har mekanismer som kan minne om dette.
Norge behøver inntektene fra eksportindustrien
Kjernen i denne frontfagsmodellen, der teknisk beregningsutvalg leverer de omforente tallene, er at Norge som samfunn behøver de inntektene eksportindustrien - de konkurranseutsatte næringene - bringer inn til landet. Inntekter som igjen gjør oss i stand til å kjøpe varer fra utlandet, biler, joggesko, datamaskiner, TV-er og alt de andre som vi ikke produserer selv. Disse inntektene er også viktige for statsfinansene, gjennom de skatter og avgifter staten får inn, penger vi bruker på trygd, helsevesenet, utdanning, veier, osv.
Om eksportinntektene faller går det ut over o
