I skolen
12.04.2016
Noen lærere blir undervist av landets fremste forskere og har klasserom i Nobelinstituttet.
Veggene er fylt med kunstnerskapte Nobelprisdiplomer. Fra taket henger to digre lysekroner. Rundt bordet i den ærverdige salen lytter 20 lærere oppmerksomt på Jørgen Carling. Forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og en av landets ledende eksperter på migrasjon og transnasjonalisme. Han får et spørsmål om begrepsbruk.
- Ja, flyktning er et vanskelig ord fordi det brukes på flere måter. Det er et juridisk begrep med spesifikke kriterier. Men vi forskere bruker ordet videre. Vi bruker det om alle som flykter, svarer Carling.
Ettertraktet kurs
Blant tilhørerne på vindusrekka sitter Wenche Solum og Sigrid Alvestad, og på motsatt side Emina Kotlica. Gjennom Skolenes landsforbund har de tre lærerne sikret seg plass på det ettertraktede lærerkurset til Det Norske Nobelinstitutt. I år er overskriften «Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst». Et fordypningskurs om internasjonale spørsmål med så høy status at «de som kom med pleide å komme i lokalavisa», som en uttrykker det. Det er nok forbi, men fortsatt føler søkerne som blir plukket ut av lærerorganisasjonene seg som vinnere.
- Det er jo litt høytid bare å få være her på Nobelinstituttet. Det føles som en virkelig eksklusiv etterutdanning, sier Wenche Solum.
Hun er lærer i musikk, norsk og samfunnsfag på Ener ungdomsskole i Hamar kommune. Og for en drøy uke siden møtte vi en forventningsfull Solum noen minutter før hun skulle inn i klasse 83A og snakke om et nytt tema, imperialisme. Vi ville vite hvorfor hun hadde søkt på Nobelkurset.
- Det er jo fordi det er interessante temaer og spennende forelesere, sa Solum, som innså at det også ville bli krevende. Hun hadde fått tilsendt masse artikler og faglitteratur som foredragsholderne ønsket at deltakerne skulle sette seg inn i. For lærerne skal ikke passivt lytte og lære, de skal også delta
Les opprinnelig artikkel- Ja, flyktning er et vanskelig ord fordi det brukes på flere måter. Det er et juridisk begrep med spesifikke kriterier. Men vi forskere bruker ordet videre. Vi bruker det om alle som flykter, svarer Carling.
Ettertraktet kurs
Blant tilhørerne på vindusrekka sitter Wenche Solum og Sigrid Alvestad, og på motsatt side Emina Kotlica. Gjennom Skolenes landsforbund har de tre lærerne sikret seg plass på det ettertraktede lærerkurset til Det Norske Nobelinstitutt. I år er overskriften «Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst». Et fordypningskurs om internasjonale spørsmål med så høy status at «de som kom med pleide å komme i lokalavisa», som en uttrykker det. Det er nok forbi, men fortsatt føler søkerne som blir plukket ut av lærerorganisasjonene seg som vinnere.
- Det er jo litt høytid bare å få være her på Nobelinstituttet. Det føles som en virkelig eksklusiv etterutdanning, sier Wenche Solum.
Hun er lærer i musikk, norsk og samfunnsfag på Ener ungdomsskole i Hamar kommune. Og for en drøy uke siden møtte vi en forventningsfull Solum noen minutter før hun skulle inn i klasse 83A og snakke om et nytt tema, imperialisme. Vi ville vite hvorfor hun hadde søkt på Nobelkurset.
- Det er jo fordi det er interessante temaer og spennende forelesere, sa Solum, som innså at det også ville bli krevende. Hun hadde fått tilsendt masse artikler og faglitteratur som foredragsholderne ønsket at deltakerne skulle sette seg inn i. For lærerne skal ikke passivt lytte og lære, de skal også delta
