Helsefagarbeideren
31.05.2019
All teknologi krever etisk refleksjon, og det avgjørende skal være om tiltaket forbedrer kvaliteten på tjenesten for den enkelte bruker. For lite bruk av teknologi kan også være uetisk. Helsefagarbeidere trenger bedre kompetanse i lovverket for at flere brukere skal ta i bruk teknologi, mener Sissel Eriksen.
Målet med velferdsteknologi skal være å gi folk bedre liv, som mulighet til å bo trygt i eget hjem, være utendørs, klare stell og medisinering på egen hånd og få bedre nattero. Brukerens behov skal være utgangspunktet, ikke ønske om effektivisering eller modernisering. Derfor er etisk refleksjon viktig, ikke bare i utviklingen av teknologi, men også for å vurdere behovet i hvert enkelt tilfelle. Her kan helsefagarbeidere spille en viktig rolle framover, ifølge Sissel Eriksen som jobber i Nedre Eiker kommune. Hun har vært involvert i en rekke teknologiprosjekter, og med opplæring av helsefagarbeidere i velferdsteknologi.
Første spørsmål som skal stilles er hvorvidt brukeren er samtykkekompetent eller ikke, forklarer Eriksen som er utdannet vernepleier. Dersom svaret er ja, så skal vedkommende bestemme selv.
Hvis brukeren har kognitiv svikt må informasjonen tilpasses så brukeren forstår hensikten med tiltaket og kan gjøre et informert valg.
Hvis ikke det lar seg gjøre, må man dokumentere at bruker har redusert samtykkekompetanse, og da blir etisk refleksjon veldig viktig for vurderingen. Dersom brukeren motsetter seg det teknologiske hjelpemidlet skal det fattes et kapitel 4a vedtak. Hvis ikke, hjemles vedtaket i enten §4-6a eller §4.6 forklarer Eriksen.
Pasient og brukerrettighetsloven danner utgangspunkt for hvilke spørsmål som skal stilles:
Er det nødvendig helsehjelp? Hva er det minst inngripende tiltaket? Hva er alternativene?
For GPS finnes klare tildelingskriterier. Det skal være trafikksikkert, brukeren skal hovedsakelig finne veien selv, kunne kle seg riktig og oppføre seg riktig.
Hva er hensikten?
Et sentralt spørsmål for all velferdsteknologi er hva som er hensikten med tiltaket. For GPS kan det være for å få økt frihet. Men hva om det viser seg at personen går seg bort hver uke? Da bør den etiske refleksjonen gjennomføres på nytt. Kanskje blir vedkommende veldig engstelig av det. I tilfelle kan GPS være uetisk.
- GPS skal ikke være en måte å slippe ut brukeren og hente vedkommende inn igjen om kvelden, påpeker Eriksen.
Etisk refleksjon bør være en gruppeøvelse, for vi tar på oss ulike roller i en diskusjon. Noen er gode til å stille de kritiske spørsmålene som skaper diskusjoner, andre kan være gode til å tilpasse informasjonen så brukeren forstår og man slipper redusert samtykke.
Hensikten avgjør
- All teknologi, absolutt all krever etisk refleksjon, sier Sissel Eriksen.
Dersom sensorteknologi skal tas i bruk i hjemmet for å redusere fallfare, og personen ikke er samtykkekompetent, så må man vurdere hvor lenge det er til man kan gi hjelp, hvor stor risiko det er for fall, og om dette er det beste for pasienten. - Teknologien skal øke kvaliteten på tjenesten som gis. Du skal bruke den med vett, og med hånden på hjertet vite at dette er det beste for brukeren.
I sykehjem ka
Gå til medietFørste spørsmål som skal stilles er hvorvidt brukeren er samtykkekompetent eller ikke, forklarer Eriksen som er utdannet vernepleier. Dersom svaret er ja, så skal vedkommende bestemme selv.
Hvis brukeren har kognitiv svikt må informasjonen tilpasses så brukeren forstår hensikten med tiltaket og kan gjøre et informert valg.
Hvis ikke det lar seg gjøre, må man dokumentere at bruker har redusert samtykkekompetanse, og da blir etisk refleksjon veldig viktig for vurderingen. Dersom brukeren motsetter seg det teknologiske hjelpemidlet skal det fattes et kapitel 4a vedtak. Hvis ikke, hjemles vedtaket i enten §4-6a eller §4.6 forklarer Eriksen.
Pasient og brukerrettighetsloven danner utgangspunkt for hvilke spørsmål som skal stilles:
Er det nødvendig helsehjelp? Hva er det minst inngripende tiltaket? Hva er alternativene?
For GPS finnes klare tildelingskriterier. Det skal være trafikksikkert, brukeren skal hovedsakelig finne veien selv, kunne kle seg riktig og oppføre seg riktig.
Hva er hensikten?
Et sentralt spørsmål for all velferdsteknologi er hva som er hensikten med tiltaket. For GPS kan det være for å få økt frihet. Men hva om det viser seg at personen går seg bort hver uke? Da bør den etiske refleksjonen gjennomføres på nytt. Kanskje blir vedkommende veldig engstelig av det. I tilfelle kan GPS være uetisk.
- GPS skal ikke være en måte å slippe ut brukeren og hente vedkommende inn igjen om kvelden, påpeker Eriksen.
Etisk refleksjon bør være en gruppeøvelse, for vi tar på oss ulike roller i en diskusjon. Noen er gode til å stille de kritiske spørsmålene som skaper diskusjoner, andre kan være gode til å tilpasse informasjonen så brukeren forstår og man slipper redusert samtykke.
Hensikten avgjør
- All teknologi, absolutt all krever etisk refleksjon, sier Sissel Eriksen.
Dersom sensorteknologi skal tas i bruk i hjemmet for å redusere fallfare, og personen ikke er samtykkekompetent, så må man vurdere hvor lenge det er til man kan gi hjelp, hvor stor risiko det er for fall, og om dette er det beste for pasienten. - Teknologien skal øke kvaliteten på tjenesten som gis. Du skal bruke den med vett, og med hånden på hjertet vite at dette er det beste for brukeren.
I sykehjem ka
