De sitter ved et rundt bord og blar forsiktig i et digert fotoalbum. På hendene har de hvite hansker som skal beskytte arkivmaterialet. Albumet har tilhørt Sissel Lie (1922-1983). Hun tjenestegjorde i Skottland under krigen og var datter av Trygve Lie, FNs første generalsekretær.
- Sissel Lie var ivrig amatørfotograf og tok en mengde fotografier både før, under og etter krigen, forteller Bennett Moen som også er leder av fotoavdelingen.
- Trygve Lie var minister i regjeringen Nygaardsvold under krigen og flyktet derfor til London med familien sin. Sissel var en av tre søstre og tok mange fotografier av livet i eksil, blant annet av de andre regjeringsmedlemmene med familier, og av kongefamilien.
Forteller Sissels historie
Fjoran og Bennett Moen har nylig avsluttet et stort arbeid med å digitalisere en del av Sissel Lies fotosamling, som nå blir tilgjengelige for alle på Digitalt museum. Arbeidet er en del av Anno museums prosjekt «Nå begynner a' med det der igjen», som har fått midler til å fremme kvinner i museet av Kulturrådet.
- Fotoalbumene ble levert inn av sønnen til Sissel Lie, Ragnvald Bratz, forteller Bennett Moen.
- Han var først og fremst opptatt av slektskapet med Trygve Lie, men vi ble mer interessert i Sissel Lies egen historie og begynte derfor å nøste i den.
Arbeidet med å lete etter fakta om Sissel Lies liv har ikke vært bare enkel. Barrierene er de samme mange forskere møter når de graver etter ukjente personer, og særlig kvinner, i arkivene.
- Sissel Lie var gift to ganger så hun har hatt tre forskjellige etternavn. Det har ikke akkurat gjort det enklere, sier Pernille Fjoran.
- Det fantes ikke mye informasjon om henne da vi begynte arbeidet i 2018, så det har vært som å sette sammen et stort lappeteppe ved hjelp av noen få kilder og stikkord.
I den norske hærs kvinnekorps
Noe av informasjonen er hentet fra Kvinnenes forsvarshistorie av forfatterne Grethe Vernø og Elisabeth Sveri, og «Forsvarssak eller kvinnesak?» av Lene Orsten, begge funnet på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no.
- Vi har også funnet kilder og bevis som handler om Hærens kvinnekorps i forsvarets arkiv på Riksarkivet, forteller Fjoran.
Hun viser til at det finnes et slags tidsvitnedokument på nett skrevet av Hanne Mossige, som var fenrik i Norsk kvinnekorps (NKK) fra 1942-1945.
Kvinnene skiftet ofte navn når de giftet seg, eller de jobbet i mannens fotoatelier og tok bilder i hans navn.
- Mossige skriver egentlig om sin mann, men fletter inn egne historier fra krigen. Hun er også avbildet i albumene til Sissel Lie.
- I disse kildene fant vi historien om nordmenn som tjenestegjorde i Storbritannia, og spesiel