Magma
12.12.2017
De siste 20-30 årene er det satset mye på å øke etableringsraten av nye bedrifter. Politisk har dette vært et tema som har hatt stor plass i debatten om omstilling og nyskaping. Dette har resultert i økt etableringsstøtte i ulike former. Omtrent alle skoler fra grunnskole til universiteter har etter hvert innført etableringsseminarer og -kurs.
... Etableringsfrekvensen har imidlertid vært stabil de siste 15 år. Artikkelen argumenterer for at en gjeldende kvantitativ strategi for å hjelpe entreprenører bør suppleres med en kvalitativ tilnærming. INNLEDNING
Entreprenører har med varierende tyngde vært et politisk viktig begrep. Spesielt i nedgangstid og i tider der man er opptatt av innovasjoner og omstilling, står entreprenørene høyt i kurs. Det er viktig å mobilisere ungdommen. I løpet av de siste 20-30 årene er det etablert seminarer og kurs i entreprenørskap i omtrent i alle skoleslag på alle nivåer i hele Norge. I ungdomsskolene drives elevbedrifter, og på universitetene masterstudier for å fremme entreprenørskap. Det finnes ulike stipender for entreprenører. Det er videre etablert kontorer på alle universitetene, som skal hjelpe fram nyetableringer, gjerne i kombinasjon med inkubatorer. Nye offentlige, regionale såkornfond er vokst fram sammen med private, nye venturefond. Økning i etableringsraten har imidlertid ikke helt svart til innsatsen og forventningene.
ANTALL NYETABLERINGER
Ifølge Statistisk sentralbyrå er nyetableringsraten fra 2002 til 2014 som i figur 1.
I 2015 var det 61 000 nyetableringer. En økning samsvarer med forventningen om at i nedgangstider vil flere starte egen virksomhet (Shane 2008). Omtrent alle nyetablerte bedrifter er i kategoriene «ingen ansatte» eller «1-4 ansatte». Sammenholder vi etableringsfrekvensen i forhold til eksisterende bedrifter, får vi et forhold over tid som i neste figur. Den relative etableringsfrekvensen ligger omtrent på 14 prosent og har vært slik, medvariasjoner, i hele perioden 2001 til 2012. Ifølge SSB var forholdstallet i 2015 14,3 prosent.
Global Entrepreneurship Monitor er i Norge representert ved en forskergruppe ved Handelshøgskolen i Bodø (Alsos et al. 2014). Disse har overvåket entreprenøretableringer siden 2005. Ifølge disse har den entreprenørielle aktiviteten gått jevnt nedover fra 2005 til 2014, dvs. en mer negativ utvikling enn det SSBs tall viser.
ETABLERINGSFORLØPET - MENGDEFORDELING
De fleste etableringsprosesser kan sies å gå gjennom ulike faser der den nye bedriften etter hvert trer klarere fram. Dette er illustrert gjennom et enkelt fasebasert prosessbilde. I figur 3 vises et enkelt Venn-diagram som gir en relativ oversikt over antall entreprenører/ etableringer i ulike faser. Vi velger mellom følgende logiske stadier:
1. «Idé om og lyst»-fase («idé» kan vise til uforpliktende forestillinger ) 2. Kimefase (minst én konkret handling for å sjekke, utvikle etableringsideen) 3. Etableringsfase (registrering, det første salg, inngåelse av kommersielle avtaler) 4. Bedriftsinnkjøring (tar ut egen lønn, ansettelse) 5. Vekst og utvikling (overlevelse utover tre år, volumvekst) Om lag halvdelen av ungdommen i videregående skole har eller har hatt lyst til og løse/uforpliktende ideer om å starte for seg selv. Disse representerer arealet av den første pilen til venstre i figur 3. Det er med andre ord mellom 1,5 og 2,5 millioner nordmenn som kan sies å være i idé-og-lyst-fasen. Det var mellom 5 og 10 prosent av ungdommen (Garnes 1982) som gjorde noe konkret i retning av å teste ut og utvikle sine entreprenørplaner for 35 år siden. Vi antar at dette tallet i dag ligger nærmere 50 prosent om vi inkluderer alle skoleelever og studenter som får befatning med entreprenørskap i form av seminarer, etableringsdager eller egne kurs der man planlegger elevbedrifter. Kimefasen vil derfor romme i størrelsesorden en halv til én million mennesker.
Det er imidlertid relativt få av disse som virkelig forsøker å realisere slike etableringsønsker (Kolvereid 2006). Og slik har det vært de siste 35 år (Garnes 1983). Det er ellers nærliggende å anta at flere av dem som starter, ikke har ambisjoner om særlig vekst, men er etablert for å gi entreprenøren en viss fleksibilitet i yrkeslivet. Av disse bedriftene er 94 prosent enmannsforetak uten ansatte. Det betyr at om lag 1500 bedrifter der det arbeider minst én person, etableres hvert år. Sammenligner vi idé-oglyst med antall registreringer med én eller flere ansatte, er forholdstallet 1 : 1000 - forsiktig kalkulert.
Ser vi på overlevingsraten avhengig av antall år i drift, ser vi at etter 3 år er om lag 35 prosent borte, 60 prosent overlevde etter 4 år. Etter 5 år er 67 prosent borte (Statistisk sentralbyrå 2009). 7 av 10 mislykkes. Sårbarheten er med andre ord stor i oppstarten.
Oppsummering: Antall personer som befinner seg i ulike stadier, går fra i overkant av én million
Gå til medietEntreprenører har med varierende tyngde vært et politisk viktig begrep. Spesielt i nedgangstid og i tider der man er opptatt av innovasjoner og omstilling, står entreprenørene høyt i kurs. Det er viktig å mobilisere ungdommen. I løpet av de siste 20-30 årene er det etablert seminarer og kurs i entreprenørskap i omtrent i alle skoleslag på alle nivåer i hele Norge. I ungdomsskolene drives elevbedrifter, og på universitetene masterstudier for å fremme entreprenørskap. Det finnes ulike stipender for entreprenører. Det er videre etablert kontorer på alle universitetene, som skal hjelpe fram nyetableringer, gjerne i kombinasjon med inkubatorer. Nye offentlige, regionale såkornfond er vokst fram sammen med private, nye venturefond. Økning i etableringsraten har imidlertid ikke helt svart til innsatsen og forventningene.
ANTALL NYETABLERINGER
Ifølge Statistisk sentralbyrå er nyetableringsraten fra 2002 til 2014 som i figur 1.
I 2015 var det 61 000 nyetableringer. En økning samsvarer med forventningen om at i nedgangstider vil flere starte egen virksomhet (Shane 2008). Omtrent alle nyetablerte bedrifter er i kategoriene «ingen ansatte» eller «1-4 ansatte». Sammenholder vi etableringsfrekvensen i forhold til eksisterende bedrifter, får vi et forhold over tid som i neste figur. Den relative etableringsfrekvensen ligger omtrent på 14 prosent og har vært slik, medvariasjoner, i hele perioden 2001 til 2012. Ifølge SSB var forholdstallet i 2015 14,3 prosent.
Global Entrepreneurship Monitor er i Norge representert ved en forskergruppe ved Handelshøgskolen i Bodø (Alsos et al. 2014). Disse har overvåket entreprenøretableringer siden 2005. Ifølge disse har den entreprenørielle aktiviteten gått jevnt nedover fra 2005 til 2014, dvs. en mer negativ utvikling enn det SSBs tall viser.
ETABLERINGSFORLØPET - MENGDEFORDELING
De fleste etableringsprosesser kan sies å gå gjennom ulike faser der den nye bedriften etter hvert trer klarere fram. Dette er illustrert gjennom et enkelt fasebasert prosessbilde. I figur 3 vises et enkelt Venn-diagram som gir en relativ oversikt over antall entreprenører/ etableringer i ulike faser. Vi velger mellom følgende logiske stadier:
1. «Idé om og lyst»-fase («idé» kan vise til uforpliktende forestillinger ) 2. Kimefase (minst én konkret handling for å sjekke, utvikle etableringsideen) 3. Etableringsfase (registrering, det første salg, inngåelse av kommersielle avtaler) 4. Bedriftsinnkjøring (tar ut egen lønn, ansettelse) 5. Vekst og utvikling (overlevelse utover tre år, volumvekst) Om lag halvdelen av ungdommen i videregående skole har eller har hatt lyst til og løse/uforpliktende ideer om å starte for seg selv. Disse representerer arealet av den første pilen til venstre i figur 3. Det er med andre ord mellom 1,5 og 2,5 millioner nordmenn som kan sies å være i idé-og-lyst-fasen. Det var mellom 5 og 10 prosent av ungdommen (Garnes 1982) som gjorde noe konkret i retning av å teste ut og utvikle sine entreprenørplaner for 35 år siden. Vi antar at dette tallet i dag ligger nærmere 50 prosent om vi inkluderer alle skoleelever og studenter som får befatning med entreprenørskap i form av seminarer, etableringsdager eller egne kurs der man planlegger elevbedrifter. Kimefasen vil derfor romme i størrelsesorden en halv til én million mennesker.
Det er imidlertid relativt få av disse som virkelig forsøker å realisere slike etableringsønsker (Kolvereid 2006). Og slik har det vært de siste 35 år (Garnes 1983). Det er ellers nærliggende å anta at flere av dem som starter, ikke har ambisjoner om særlig vekst, men er etablert for å gi entreprenøren en viss fleksibilitet i yrkeslivet. Av disse bedriftene er 94 prosent enmannsforetak uten ansatte. Det betyr at om lag 1500 bedrifter der det arbeider minst én person, etableres hvert år. Sammenligner vi idé-oglyst med antall registreringer med én eller flere ansatte, er forholdstallet 1 : 1000 - forsiktig kalkulert.
Ser vi på overlevingsraten avhengig av antall år i drift, ser vi at etter 3 år er om lag 35 prosent borte, 60 prosent overlevde etter 4 år. Etter 5 år er 67 prosent borte (Statistisk sentralbyrå 2009). 7 av 10 mislykkes. Sårbarheten er med andre ord stor i oppstarten.
Oppsummering: Antall personer som befinner seg i ulike stadier, går fra i overkant av én million
