Fagpressenytt

Hos kulturutøvere er «den kunstneriske stemmen» ofte tett sammenvevd med identiteten. Det innebærer at skillelinjene mellom hva vi gjør, og hvem vi opplever at vi er, blir uklare. En musikervenn sa det slik: «Det å lage og spille musikk og opptre, er det jeg er laget for. Jeg vet ikke riktig hvem jeg er hvis jeg ikke kan utøve.»

Identitet kan sies å være nettopp den enkeltes svar på spørsmålene «hvem er jeg, hva er min plass i verden og hva skal jeg bruke livet mitt til?» Ifølge narrativ identitetsteori innbefatter identitetsbegrepet selve historien om vårt liv, slik vi forteller den til oss selv - vår egen personlige «myte» om du vil. Livsnarrativet er internalisert i hver og en av oss og integrerer fortid, nåtid og en forestilt fremtid. Dette bidrar til at tilværelsen og livsløpet vårt gis mening og sammenheng.

Uten at jeg skal karakterisere scenekunstnere som en monoman gjeng, vil jeg anta at det å jobbe som scenekunstner er en bærebjelke i den narrative identiteten til mange av oss

Imidlertid reflekterer vi nok ikke nødvendigvis noe særlig over dette til daglig. Nei, kan