Psykisk helse
12.09.2017
Uro er en drivkraft, men hvis varsellampen alltid er tent, blir livet uhåndterlig. Å lære seg nærvær, aksept og omsorg for seg selv er måten å leve med usikkerhet på.
Maria ligger våken om nettene og bekymrer seg. Hva hvis hun blir skilt, hvordan skal det gå med barna da? Tenk om hun blir fattig? Tankene kverner, og hun klarer ikke la være å gruble, enda hun vet at det ikke løser noen ting. Nattesøvnen blir skadelidende. Kroppen blir anspent. Den indre uroen har fått et overtak i livet hennes.
Marias historie er omtalt i den nye, svenske boken «Oro» av Anna Kåver. Hun er en svensk psykolog som har skrevet flere bøker. I «Oro. Att leva med tillvarons ovisshet» tar hun opp hva som gjør at mennesket lever med uro, og hvorfor den noen ganger blir for stor.
Mørk bunnklang
De aller fleste vil kjenne seg igjen i historien om Maria som bekymrer seg for framtida. Mange har i perioder kjent på det samme. Maria anser sin søvnløshet som et «besøk av demoner», og tror hun er nødt til å ha det slik.
Erik, som det også står om, lever med en mørk sky over seg. Han sier han alltid har levd med en følelse av å være jaget, uten at han klarer å sette ord på hva det er han er redd for. Uroen får også form av et savn eller en tomhetsfølelse. Det er en mørk bunnklang i hans tilværelse.
- Jeg er ikke ulykkelig, men heller ikke spesielt lykkelig, sier han. Han skulle så gjerne ha våget mer og tatt større sjanser i livet.
Kåver mener at mennesket er nødt til å ha en viss uro, både som drivkraft og som beskyttelse mot det som er farlig. - Uten uro, bryr vi oss ikke, skriver hun. Men i dagens samfunn, som er et konkurransesamfunn, preges mer og mer av at den enkelte m�
Gå til medietMarias historie er omtalt i den nye, svenske boken «Oro» av Anna Kåver. Hun er en svensk psykolog som har skrevet flere bøker. I «Oro. Att leva med tillvarons ovisshet» tar hun opp hva som gjør at mennesket lever med uro, og hvorfor den noen ganger blir for stor.
Mørk bunnklang
De aller fleste vil kjenne seg igjen i historien om Maria som bekymrer seg for framtida. Mange har i perioder kjent på det samme. Maria anser sin søvnløshet som et «besøk av demoner», og tror hun er nødt til å ha det slik.
Erik, som det også står om, lever med en mørk sky over seg. Han sier han alltid har levd med en følelse av å være jaget, uten at han klarer å sette ord på hva det er han er redd for. Uroen får også form av et savn eller en tomhetsfølelse. Det er en mørk bunnklang i hans tilværelse.
- Jeg er ikke ulykkelig, men heller ikke spesielt lykkelig, sier han. Han skulle så gjerne ha våget mer og tatt større sjanser i livet.
Kåver mener at mennesket er nødt til å ha en viss uro, både som drivkraft og som beskyttelse mot det som er farlig. - Uten uro, bryr vi oss ikke, skriver hun. Men i dagens samfunn, som er et konkurransesamfunn, preges mer og mer av at den enkelte m�
