- Jeg er ganske lei, men står her så lenge det trengs.
-Jeg vil helst være der inne.
Streikevaktene sto fremdeles utenfor Oslos kulturbygg i midten av oktober. Da det første kulturstreiketoget gikk fra Operaen til Nationaltheatret, gikk de streikende i shorts og t-skjorte. Nå hadde snøen lagt seg i Ekebergskrenten. Det var farlig å kjøre med sommerdekk, meldte avisene. De streikende sto, eller satt for det meste stille, i tykke, lange jakker, rundt et bål eller en varmelampe.
De snakket det samme språket utenfor Operaen som de gjorde utenfor Det Norske Teatret, Oslo Nye og Nationaltheatret. Også utenfor «Streikens hus», et provisorisk telt satt opp i Spikersuppa inntil statuen av Henrik Wergeland, den som alltid blir okkupert av en måke, snakket de streikende litt oppgitt, litt galgenhumoristisk.
Bak Nationaltheatret delte noen ut brosjyrer til de som skulle med t-bane, buss eller trikk. Foran Nationaltheatret satt en større gjeng med enda større termoser og snakket nokså muntert med hverandre. Rundt en bålpanne utenfor Streikens hus var det en som strikket, og andre som også hadde god tid. Utenfor Operaen snakket ikke-streikende ansatte med streikevaktene.
Der inne var for øvrig inne i et av teatrene. Vaktene ville være der så klart. Jobbe med julekonsertene, som ble avlyst flere steder.
- Men de holder på med prøver fortsatt, så det skulle ikke forundre meg at de får til noe likevel, dersom streiken nå blir avblåst, sa en av streikevaktene utenfor Det norske teatret.
Brand Barstein
Slik skulle det ikke bli, i hvert fall ikke for DNT.
Andre steder i landet, som ved K
