Arkitektur N
04.05.2017
Kimen i Stjørdal så ut som nok et eksempel på en nasjonal farsott der store kulturhus har vokst opp som paddehatter på norske småsteder. Men så var det ikke sånn. I stedet får dere her historien om et halvt århundre med lokalt engasjement og kamp på tvers av politiske skillelinjer, som kulminerte med at et kulturhus til 717 millioner offentlige kroner fremstår som en nøktern og pragmatisk
...investering. - La meg fortelle deg en morsom historie. Det var i det aller første komitémøtet jeg satt i under planleggingen av det som skulle bli Kimen kulturhus, tilbake i 1999. Et av styremedlemmene hadde med seg et avisutklipp om det første konkrete forslaget til kulturhus på Stjørdal. Men det var ikke bare den saken som stod på avissiden. I kolonnen ved siden av var det en fødselsannonse - for et av medlemmene i komiteen! Så saken går helt tilbake til 70-tallet!
Ola Morten Teigen gliser. På bred trønderdialekt og med en sans for administrative detaljer har han lagt ut om historien om plantingen og odlingen av frøet som Kimen har spiret ut av (for å ta den uunngåelige metaforen først som sist).
- Så nei, du kan ikke si at dette kulturhuset er et resultat av en "mote" som kom til Norge på starten av 2000-tallet. Kimen er fundert på lokale behov og langsiktig, pragmatisk planlegging.
Og det er åpenbart at Teigen vet hva han snakker om. Han satt i kommunestyret i Stjørdal fra 1999 frem til 2015. Fra 2009 var han med i styret og etter hvert styreleder for Stjørdal Kulturutvikling AS, kommunens instrument for å bygge og i dag eie Kimen Kulturhus. I dag er han rådmann i Hadsel.
- Du må unnskylde at jeg virker forutinntatt nå, men du representerte jo Fremskrittspartiet i kommunestyret. Og du sier at det ofte bare var helt marginalt flertall for vedtak knyttet til gjennomføringen av Kimen. For meg som utenforstående virker det jo temmelig overraskende at FrP er ansvarlig for gjennomføringen av et kulturhus til nærmere en milliard kroner?
- Jo, det er kanskje det. Og det er flere forhold som ligger til grunn her. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var særlig entusiastisk hele den første perioden. Men... Teigen trekker på det. - Men etter hvert dukket det opp en del konkrete ting som gjorde at jeg tente på ideen.
- Og det er viktig at du får med at alle tilbudene i Kimen er basert på helt konkrete, lokale behov.
Alt annet enn et signalbygg
På dette punktet i fortellingen tror jeg det er nødvendig å si to ord om bakgrunnen for denne artikkelen. Ideen var at man skulle finne et par bygg som var
representative, som det heter, for den kulturhusbølgen som beviselig har skylt over Norge de siste ti-femten årene, der prosjektene i det ytre har hatt en del karakteristiske fellestrekk. Vi snakker om temmelig store bygninger på ganske små steder, som inneholder mange av de samme funksjonene, som storsal, bibliotek, lokaler for kulturskoler, kino og kafétilbud.
Og mens disse likhetstrekkene i program og ofte i utforming har gjort det naturlig å sette byggene i sammenheng, er det ikke minst navnene på husene som har løftet dette fra en tendens i tiden til noe tilnærmet en nasjonal farsott. "Akset" på Inderøy.
"Kilden" i Kristiansand. "Bølgen" i Larvik. "Spira" i Flekkefjord. "Plassen" i Molde. "Kolben" på Kolbotn. Og altså "Kimen" i Stjørdal. Tanken bak denne saken var derfor å avdekke hva slags kulturelle smittekilder som hadde gjort at nordtrønderne også ble rammet av denne epidemien.
Det viste seg imidlertid å være helt feil tilnærming. Alle samtaler og observasjoner pekte tvert imot mot en helt singulær prosess, der inspirasjonen fra andre prosjekter først kom lenge etter at kulturhuset var vedtatt bygget. Så i stedet for å handle om fenomenet "kulturhus" i flertall, er dette en sak om en enkeltstående prosess som førte til at en 717 millioner-kroners styrking av kulturen i Stjørdal fremstår som en nøktern og naturlig investering.
Det er en tilnærming som vekker gehør, ikke minst hos byggets arkitekt.
- Jeg blir så provosert av at folk ser dette som en "attraksjon" eller et "praktbygg"! sier Reiulf Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter (RRA), som ledet arkitektteamet som tegnet Kimen etter at de vant den inviterte konkurransen i 2010.
- Dette huset har vokst ut av stedets DNA, det er et bygg som er basert på hva Stjørdal er, og som gjør at stedet kan utvikle seg videre. Jeg tror mange har et veldig naivt, overfladisk forhold til hva som skjer på mindre steder i Norge. RRA sitter jo på Bislett i Oslo, men nesten alle prosjektene våre er ute i distriktene. Og det er veldig mye fokus på strategi for byer i veks
Gå til medietOla Morten Teigen gliser. På bred trønderdialekt og med en sans for administrative detaljer har han lagt ut om historien om plantingen og odlingen av frøet som Kimen har spiret ut av (for å ta den uunngåelige metaforen først som sist).
- Så nei, du kan ikke si at dette kulturhuset er et resultat av en "mote" som kom til Norge på starten av 2000-tallet. Kimen er fundert på lokale behov og langsiktig, pragmatisk planlegging.
Og det er åpenbart at Teigen vet hva han snakker om. Han satt i kommunestyret i Stjørdal fra 1999 frem til 2015. Fra 2009 var han med i styret og etter hvert styreleder for Stjørdal Kulturutvikling AS, kommunens instrument for å bygge og i dag eie Kimen Kulturhus. I dag er han rådmann i Hadsel.
- Du må unnskylde at jeg virker forutinntatt nå, men du representerte jo Fremskrittspartiet i kommunestyret. Og du sier at det ofte bare var helt marginalt flertall for vedtak knyttet til gjennomføringen av Kimen. For meg som utenforstående virker det jo temmelig overraskende at FrP er ansvarlig for gjennomføringen av et kulturhus til nærmere en milliard kroner?
- Jo, det er kanskje det. Og det er flere forhold som ligger til grunn her. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var særlig entusiastisk hele den første perioden. Men... Teigen trekker på det. - Men etter hvert dukket det opp en del konkrete ting som gjorde at jeg tente på ideen.
- Og det er viktig at du får med at alle tilbudene i Kimen er basert på helt konkrete, lokale behov.
Alt annet enn et signalbygg
På dette punktet i fortellingen tror jeg det er nødvendig å si to ord om bakgrunnen for denne artikkelen. Ideen var at man skulle finne et par bygg som var
representative, som det heter, for den kulturhusbølgen som beviselig har skylt over Norge de siste ti-femten årene, der prosjektene i det ytre har hatt en del karakteristiske fellestrekk. Vi snakker om temmelig store bygninger på ganske små steder, som inneholder mange av de samme funksjonene, som storsal, bibliotek, lokaler for kulturskoler, kino og kafétilbud.
Og mens disse likhetstrekkene i program og ofte i utforming har gjort det naturlig å sette byggene i sammenheng, er det ikke minst navnene på husene som har løftet dette fra en tendens i tiden til noe tilnærmet en nasjonal farsott. "Akset" på Inderøy.
"Kilden" i Kristiansand. "Bølgen" i Larvik. "Spira" i Flekkefjord. "Plassen" i Molde. "Kolben" på Kolbotn. Og altså "Kimen" i Stjørdal. Tanken bak denne saken var derfor å avdekke hva slags kulturelle smittekilder som hadde gjort at nordtrønderne også ble rammet av denne epidemien.
Det viste seg imidlertid å være helt feil tilnærming. Alle samtaler og observasjoner pekte tvert imot mot en helt singulær prosess, der inspirasjonen fra andre prosjekter først kom lenge etter at kulturhuset var vedtatt bygget. Så i stedet for å handle om fenomenet "kulturhus" i flertall, er dette en sak om en enkeltstående prosess som førte til at en 717 millioner-kroners styrking av kulturen i Stjørdal fremstår som en nøktern og naturlig investering.
Det er en tilnærming som vekker gehør, ikke minst hos byggets arkitekt.
- Jeg blir så provosert av at folk ser dette som en "attraksjon" eller et "praktbygg"! sier Reiulf Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter (RRA), som ledet arkitektteamet som tegnet Kimen etter at de vant den inviterte konkurransen i 2010.
- Dette huset har vokst ut av stedets DNA, det er et bygg som er basert på hva Stjørdal er, og som gjør at stedet kan utvikle seg videre. Jeg tror mange har et veldig naivt, overfladisk forhold til hva som skjer på mindre steder i Norge. RRA sitter jo på Bislett i Oslo, men nesten alle prosjektene våre er ute i distriktene. Og det er veldig mye fokus på strategi for byer i veks
