BUSKAP
11.12.2017
Kirsti Winnberg har skrevet en bacheloroppgave ved NMBU om NRFs historie og samlingen av Norge til ett feavlsrike.
Norsk Rødt Fe er en ganske så spesiell kurase. Ingen andre land i Europa eller Nord-Amerika har én melkerase som innehar et monopol i den nasjonale melkeproduksjonen slik NRF har i Norge. Dette er historien om hvordan NRF greide å samle hele Norge i et felles feavlsrike. Det er nemlig ikke tilfeldig at det var akkurat denne kua som vant hjertene til melkebønder over hele landet. En periode preget av store uenigheter knyttet til avlsarbeid, satte kua i en usedvanlig gunstig posisjon til å vinne norske melkebønders hjerter.
Lite systematisk avl
På tidlig 1800-tall var det store regionale forskjeller i storfeholdet. Mens bøndene i Telemark nærmest levde av storfeet, så var det åkerholdet som hadde mest å si på Toten og Hedmark. Der storfeet hadde lav økonomisk betydning, var dyreholdet først og fremst preget av sparsommelighet, og dyrene her var derfor mindre rundt 1850 enn 400 år tidligere. Likt for hele landet var imidlertid at det ble drevet lite systematisk avl på dyrene.
Stedegenhetslæren
Samme århundre oppdaget Gregor Mendel de grunnleggende lovene for nedarving. Arbeidet fikk ikke gjennomslag før flere tiår senere, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet rådde det store uenigheter knyttet til hvilke lover som gjaldt innen arvelære og avlsarbeid. Her hjemme ble konflikten mellom ulike lærerretninger så store at det omtales som «feavlsstriden».
Det var spesielt stedegenhetslæren som fikk stort gjennomslag hos oss. Læren gikk ut på at de miljømessige forhold hadde en avgjøren
Gå til medietLite systematisk avl
På tidlig 1800-tall var det store regionale forskjeller i storfeholdet. Mens bøndene i Telemark nærmest levde av storfeet, så var det åkerholdet som hadde mest å si på Toten og Hedmark. Der storfeet hadde lav økonomisk betydning, var dyreholdet først og fremst preget av sparsommelighet, og dyrene her var derfor mindre rundt 1850 enn 400 år tidligere. Likt for hele landet var imidlertid at det ble drevet lite systematisk avl på dyrene.
Stedegenhetslæren
Samme århundre oppdaget Gregor Mendel de grunnleggende lovene for nedarving. Arbeidet fikk ikke gjennomslag før flere tiår senere, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet rådde det store uenigheter knyttet til hvilke lover som gjaldt innen arvelære og avlsarbeid. Her hjemme ble konflikten mellom ulike lærerretninger så store at det omtales som «feavlsstriden».
Det var spesielt stedegenhetslæren som fikk stort gjennomslag hos oss. Læren gikk ut på at de miljømessige forhold hadde en avgjøren
