Pandemien vi er midt i reiser mange etiske spørsmål. I disse dager diskuteres vaksinefordelingen: Hvilke grupper i samfunnet bør få vaksinen først? Bedriver rike land en form for «vaksinenasjonalisme» når de kjøper store mengder vaksiner? Pandemien reiser også mange etiske spørsmål i forskningen, ofte på tvers av fagområder.
Forskningsetikken blir spesielt viktig når behovet for pålitelig kunnskap er stort, kunnskapen usikker, og viktige verdier står på spill. Samtidig kan forskningsetiske normer komme under press i en krisetid, hvor det haster med å få svar på viktige forskningsspørsmål. Hvilke erfaringer har vi etter ett år med koronaforskning? Og hvilke etiske problemstillinger er det viktig at vi fortsetter å diskutere?
Vårt generelle inntrykk er at forskningsetikken ivaretas på en ansvarlig måte i Norge. Krav og forventninger om raske resultater legger press på etablerte systemer for etisk vurdering av søknader og saker, men vi har ingen grunn til å tro at dette har skjedd på bekostning av kvaliteten i vurderingene som er gjort. Samtidig har mange av de grunnleggende normene blitt hyppig diskutert, nasjonalt og internasjonalt, særlig innen medisin og helsefag, og flere har argumentert for at det forskningsetiske rammeverket bør revideres. Tre eksempler kan belyse dette:
For det første har n
