Fagpressenytt

Kritisk tenkning er sentralt i læreplanen. Elevene skal tenke kritisk i alle fag, temaer og klassetrinn ? både for å lære bedre og for å bli aktive deltakere i samfunnet. Muntlighet er i tillegg en av fem grunnleggende ferdigheter blant annet fordi forskning og erfaring viser at kritisk tenkning særlig utvikles i samtale (Resnick, 2010). På tross av dette er det en tendens til at det kritiske begrenses og konkretiseres til kildekritikk, både i debatten om skolens oppgaver og i tilgangen på undervisningsopplegg. Arbeidet med kritisk tenkning utover dette overlates ofte til lærerens metodefrihet sammen med en generell understrekning av betydningen av dialog.
Denne forskjellen kan forklares med utgangspunkt i læreplanen. I planene for de enkelte fag er kildekritikk nevnt eksplisitt som noe elevene skal lære om, drive med og vurderes i, mens kritisk tenkning omtales indirekte og mer generelt i form av verb som samtale, undersøke, reflektere, lytte, stille spørsmål, begrunne, forklare og vurdere. Det er nok mange som ikke umiddelbart forbinder dette med kritisk tenkning, og mange vil nok også være usikre på hvordan de skal gripe dette an. Mens det er vanskelig å finne gode undervisningsopplegg og forslag på arbeidsmåter på dette feltet, er kildekritikk blitt et tydelig og jevnlig innslag i elevenes arbeid og i vurdering samt i lærerveiledninger, hjelpemidler for lærere og lignende.
Den muntlige aktiviteten
Det fins imidlertid grep, arbeidsmåter og undervisningsopplegg som kan bidra til arbeidet med kritisk tenkning, og dette handler særlig om å forbedre kvaliteten på den muntlige aktiviteten i klasserommet. Jeg har møtt både studenter og elever som synes det er ubehagelig å ta ordet på eget initiativ, og lærere som er usikre på hvordan de kan hjelpe usikre elever med å komme til orde. Spesielt er de usikre på hva det å tenke kritisk er i denne sammenhengen. Mange har en følelse av at de kaster bort tiden ved å la elevene samtale og prøve seg fram til større forståelse. Man sparer jo tid, og det hele ser jo bra ut når elevene sitter stille og følger med, mens læreren forteller og forklarer. Men forskning nasjonalt og internasjonalt legger vekt på at elever må delta aktivt i muntlige aktiviteter. Samtidig har man dokumentert at det kan være vanskelig å finne tid til og en passende form på muntlig praksis i klasserommet (Alexander, 2008; Dysthe, 2013; Resnick, 2010). Resultatet er at man er bekymret for at det er for lite muntlighet i undervisningen. Muntligheten er forsømt og «snakket er borte» (Skaftun & Wagner, 2019; Rognved, 2019).
Man kan arbeide med kritisk tenkning generelt slik man arbeider med kildekritikk: være bevisst hva man holder på med, formidle kunnskap, gi konkrete oppgaver, trene på ferdigheter og ha muligheter og tid til å øve. Ferdigheter som å formulere spørsmål og begrunne og vurdere påstander kan trenes i konkrete undervisningsopplegg og avgrensede økter med raskt og synlig resultat, men først og fremst utvikles kritisk tenkning langsiktig i det daglige arbeidet og stimuleres gjennom:
• typen spørsmål læreren stiller (åpne, krever forklaring, inviterer til samarbeid) • oppfordringer læreren gir (dere skal tenke, ta stilling, begrunne, forholde dere til hverandre) • handlinger læreren utfører (skrive oppgaver, spørsmål og påstander på tavla, gi elevene tid til å tenke, fordele ordet på flere måter, ha det muntlige med i vurderingen) Det daglige, og til en viss grad usynlige, arbeidet er viktig. Man kobler ikke automatisk lærerens spørsmål, oppfordringer og handlinger til det kritiske sl