Kristofer Janiec har på få år mangedoblet omsetningen og gjort suksess i et kriserammet norsk helsevesen.
Marte Bjerke
Noen mener han er en velferdsprofitør. Andre en sabotør.
Begge deler er riktig, sier han selv:
«Jeg tror historien kommer til å takke meg.»
{/o}
Direktør Kristofer Janiec (38) sitter på gulvet på kontoret sitt i den gedigne murvillaen i Warszawa. Fra toppen av ei velfylt bokhylle overvåker to byster av en cubansk frigjøringshelt direktøren i Kooperativ Bemanning AS.
Sønnenes lekebiler har okkupert et hjørne ved siden av skrivepulten der Janiec administrerer bemanningsbyrået som norske kommuner tyr til når mangelen på helsepersonell truer med å sette innbyggernes liv og helse i fare.
Marte Bjerke
For Janiec innebærer helsepersonellmangelen alt annet enn krise. I 2021 hadde selskapet inntekter på over 147 millioner kroner på formidling av vikarer til norske kommuner.
Han karakteriserer pandemien som «en gullalder», opererer i et marked der helsearbeidere er en vare og bedriftene bygger sin økonomiske vekst på offentlige penger.
Kooperativ Bemanning AS er et selskap som stadig dukker opp i listene over byråer kommunehelsetjenesten benytter seg av for å tette hullene i vaktlistene. De leverer når ingen andre kan levere, forklarer en innkjøpsansvarlig til Fagbladet, når vi spør hvorfor kommunen hennes har brukt halve vikarbudsjettet bare på selskapet til Janiec.
Konkurrenter, helseforetak, fagforeninger og venstresida er forbanna på aktører som ham. De mener han skummer fløten av en sektor i krise ved å operere på utsiden av rammene(*1) det offentlige har satt. Noen hevder at han truer velferdssamfunnet. Det lever han godt med.
{o}
Vidar Ruud, ANB
«Jeg har ingen etiske betenkeligheter. Hvis mitt ettermæle blir at jeg sørget for å presse norske sykepleierlønninger opp, er jeg fornøyd.»
{/o}
Kristofer Janiec var 25 år og legestudent i Lund i Sverige da han i likhet med mange av studiekameratene fikk seg sommerjobb i Norge.
Som vikar i ambulansetjenesten hevder han å ha tjent 60.000 kroner på ei drøy sommeruke i 2009. En respektabel inntekt for en student. Likevel var det én ting som irriterte ham: Den grove fortjenesten til bemanningsbyråene som formidlet arbeidsoppdragene.
{f1}
Etter flere år som vikar for ulike byråer, i ulike kommuner, kom Janiec sommeren 2012 til Norge i en ny rolle - som leder for sitt eget bemanningsbyrå. Forretningsfilosofien var uvanlig idealistisk, ja nærmest revolusjonær. Selskapet skulle drives slik navnet tilsa: Som et kooperativ. Alt kommunen betalte for en vikar skulle gå i lomma på vikaren.
- Den som har fulgt med en stund husker kanskje at det var flere store skandaler på den tida, sier Janiec og nevner spesifikt Adecco-saken(*2) som utløsende for å starte eget byrå.
Faksimile
- Skandalene hadde til felles at de handlet om byråers utnytting av vikarer, sier han.
Janiec brukte fem år på å innse at idealisme ikke holdt som forretningsmodell.
-
