Det er store åpne områder og plantasjer som strekker seg til horisonten ved byen Kajo Keji, helt syd i Sør-Sudan. Her ligger prosjektene til organisasjonen Titi Foundation, som i en årrekke har hjulpet folk å drive jordbruk.
Panorama besøkte tidligere i år prosjektet, som har hjulpet tusenvis av mennesker tilbake til hjemlandet etter mange år på flukt utenfor Sør-Sudan. Titi Foundation var den første organisasjonen i området som drev utviklingsprosjekter da borgerkrigen igjen startet i 2016. De er fortsatt en av få organisasjoner i landet som ikke fokuserer på nødhjelp.
- Å drive utviklingsprosjekter i Sør-Sudan er en kamp. Nesten all internasjonal støtte går gjennom FN, og minimalt når ned til lokalt nivå. Det er et problem siden det ofte er organisasjoner på grasrota som har best kjennskap til de lokale forholdene, sier Gloria Soma, som startet Titi Foundation i Sør-Sudan.
- Uholdbart hjelpesystem
Sør-Sudan står for øyeblikket overfor den verste matkrisen noensinne, og det beregnes at nesten åtte millioner mennesker ikke engang vil få dekket minimumsbehovet for mat i 2023.
Samtidig er den humanitære mathjelpen til landet blitt kuttet med 38 prosent siden 2020, ifølge en fersk rapport fra organisasjonen Catholic Agency for Overseas Development (Cafod).
Etter hvert som behovene har økt, har midlene blitt kuttet og givertrettheten har senket seg.
Bare 0,4 prosent av nødhjelpsfinansiering til matstøtte i Sør-Sudan går direkte til nasjonale og lokale organisasjoner, til tross for at disse organisasjonene er mest effektive i arbeidet mot matusikker og sult, ifølge Cafod-rapporten.
Anna Tazita, som leder organisasjonen Women for Change i Sør-Sudan, mener at dagens system ikke er holdbart, fordi det kun løser dagens problemer, ikke morgendagens.
- En stor utfordring er at givere ikke har tillit til nasjonale og lokale aktørers kapasitet og kunnskap. Du kan ikke sitte i USA og designe et prosjekt som skal hjelpe folk når du ikke kjenner til de lokale forholdene og behovene, mener hun.
Minimalt fokus på lokalisering
World Humanitarian Summit (WHS) i 2016 satte fokus på behovet for økt bruk av lokale organisasjoner. Og avtalen som ble til, The Grand Bargain, bekreftet en forpliktelse fra de største nødhjelpsorganisasjonene om å sikre at nasjonale og lokale partnere er involvert i beslutningsprosesser i enhver humanitær respons. Dette fordi lokale aktører ofte har den beste forståelsen av forholdene på grasrota, noe som er avgjørende for å gi effektiv hjelp.
Syv år etter, mener mange det er liten endring å se, deriblant skribenter på medieplattformen Devex. Internasjonale organisasjoner og givere stiller seg inntil i dag fortsatt tvilende til at lokale aktører har tilstrekkelig kunnskap og effektivitet. Det gis liten tillit til deres kapasitet og lokale/nasjonale hjelpeorganisasjoner får bare støtte til kortere prosjekter noe som gjør det vanskelig å få til varige endringer, fremgår det av rapporten fra Cafod.
Vedvarende kriser
Det er 12 år siden verdens yngste land ble en selvstendig stat. Uavhengigheten ble begynnelsen på en syv år lang borgerkrig som har drevet over fire millioner mennesker på flukt, der halvparten av disse er internt fordrevne.
En fredsavtale ble utarbeidet i 2018, men det er kun fred på papiret. Sør-Sudan har i dag et ikke-fungerende statsapparat og er gjennomsyret av korrupsjon. Det er sammenstøt og blodige konflikter mange steder i landet og antallet væpnede grupper som opererer i Sør-Sudan har økt.
Sør-Sudan er nå verdens nest mest sårbare land for konsekvensene av miljøkatastrofer, som ekstrem tørke og flom, ifølge Inform Risk Index 2023.
I dag har nesten ni millioner mennesker (to tredjedeler av befolkningen) behov for akutt nødhjelp. Situasjonen har forverret seg siden konflikten i nabolandet Sudan startet i april. I den første konfliktmåneden ble nesten én million mennesker tvunget til å flykte. Minst 100 000 har flyktet til Sør-Sudan.
Krevende humanitært arbeid
15. april 2023 begynte krigføringen i nabolandet Sudans hovedstad Khartoum mellom Sudanes væpnede styrker (SAF) og Rapid Support Forces (RSF). I den første konfliktmåneden ble nesten én million mennesker drevet på flukt.
Siden 15. april har flere enn 550 000 mennesker flyktet ut av Sudan. Av dem, over 11 500 over grensen til Sør-Sudan, ifølge FN.
- Volden har ført til akutt mangel på mat, vann, medisiner og drivstoff, og prisen på helt grunnleggende varer har økt betydelig, sier Shashwat Sarif, som er leder for nødhjelpseksjonen til International Rescue Committee (IRC) i Øst-Afrika.
Sør-Sudan vil trenge vedvarende støtte og finansiering i den pågående humanitære krisen, men også for å møte behovene til mennesker som flykter fra krig i Sudan, melder International Rescue Committee.
- Omfanget av behovene i Sør-Sudan er den største utfordringen. Vi fortsetter å stole på generøs giverstøtte, men vi må sørge for at dette opprettholdes i et utfordrende globalt klima, der humanitære behov øker i stor skala også andre steder (i verden), inkludert i regionen, sier Gavin Kelleher, som er humanitær analytiker for Flyktninghjelpen i Sør-Sudan.
Han har jobbet med Sør-Sudan i en årrekke, og fo
