På denne tiden var Gentile hjemme i Sverige, der han bor. Men det var bare en måned siden han hadde kommet hjem fra feltarbeid i byen Mariupol. I prosjektet så Gentile og de ukrainske kollegene blant annet på hvordan falske og Russland-vennlige nyheter preget hverdagen til folk i Øst-Ukraina. Dette undersøkte de både gjennom intervjuer og spørreundersøkelser.
- Prosjektet var politisk sensitivt. På dette tidspunktet var jeg glad for at vi ikke hadde etterlatt spor som kunne sette menneskene vi intervjuet, i fare, sier Gentile, som er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Men han var svært urolig for kollegaene.
- De hadde jo jobbet med tema som russiske styresmakter ikke synes noe om.
Verden er mer autoritær
For første gang på to tiår er det flere lukkede autokratier enn liberale demokratier i verden. Det viser en ny rapport fra Varieties of Democracy-instituttet ved Universitetet i Gøteborg. Tilstanden er tilbake til 1986-nivåer, noe som betyr at 72 prosent av verdens folk lever under autoritære regimer. Utviklingen har vært mest merkbar i Stillehavsregionen, Øst-Europa, Latin-Amerika og Karibia.
Marlies Glasius, professor i internasjonale relasjoner ved Universitetet i Amsterdam, mener at dette i høyeste grad påvirker forskere som skal ut i felt.
- Det kan være vanskeligere å få forsk-ningsvisum, og man kan også bli utsatt for rene trusler. Vestlige akademikere blir påvirket, men de lokale enda mer. Jeg tenker på land som India og Tyrkia, men også Ungarn, sier hun.
I boken Research, Ethics and Risk in the Authoritarian Field fra 2018 skriver Glasius og kollegaer om hvilke etiske utfordringer forskere i autoritære regimer møter. Her nevner de blant annet risikoen for at forskningsresultater kan misbrukes av diktatorer eller autoritære regimer, faren for at formidling om forskningen kan hindre tilgang til områder, og utfordringer med å bygge tillit blant samarbeidspartnere og deltakere.
Det viktigste etiske hensynet er ifølge Glasius dette:
- Forskerne skal ikke sette seg selv eller folk de snakker med, i fare. De skal også ha en balanse, der de både kan publisere funnene sine og ha muligheten til å dra tilbake til felten hvis de ønsker det.
I hendene til sikkerhetstjenesten
Å ivareta de som inngår eller deltar i forskningen, er et viktig element i forskningsetikken. I retningslinjene fra Den n
