Fagpressenytt

De vil helst lukke gamle sår.Noen hevder at tiden leger alle sår. Det er ikke sant. Noen sår kan ikke leges. I hvert fall ikke helt. For dem som mistet sine kjære i den spanske borgerkrigen, mennesker som ble brutalt likvidert og kastet i massegraver ingen vet hvor er - både under krigen og i tida etterpå - er det umulig å glemme. Dette er også en del av arven etter Franco. De etterlatte vil vite. Sjøl om det bare er beinrester igjen, så er funnet av disse bedre enn ingenting. For minnet dør aldri.

I borgerkrigens fotspor
Henning Solhaug, tidligere forbundssekretær i El og IT Forbundet, var sammen med hele forbundsstyret i Spania i 2013. De ble blant annet innviet i noen av borgerkrigens grusomheter. Da ble ideen født. Året etter bevilget forbundsstyret 50.000 kroner til Associatión para la Recuperiacon de la Memoria Historica (ARMH), eller organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner som er den norske oversettelsen. Hvorfor ikke lage et studieopplegg? Hvorfor ikke ta med seg en gjeng fagforeningskamerater på tur til Spania for å gå borgerkrigen litt nærmere etter i sømmene? Og ikke minst: hvorfor ikke se på hvordan spanske myndigheter har forvaltet arven etter Fransisco Franco, fascisten som døde i 1975 med mer blod på fingrene enn de fleste. Solhaug, som har vært opptatt av denne krigen i årevis og er stinn av kunnskap om den, fikk oppdraget av daværende forbundsleder Hans Felix. Siden har det blitt arrangert flere turer.

Historien kan ikke dø
I år reiste 29 norske tillitsvalgte til Madrid og Valencia for å møte spanske fagforeningskamerater og