Det er de norskstøttede organisasjonene Caritas, Redd Barna og Verdens matvareprogram som skaffer oss tilgang.
Utenfor en liten lagerbygning i tettstedet Mochun i Kyiv-regionen møter vi 75 år gamle Oleksandr Petrovych Husak. Han ser alvorstynget ut der han står i kø sammen med sine naboer.
De tar imot matrasjoner fra hjelpeorganisasjonen Caritas. Hvetemel, havre, matolje, ris, sukker og hermetikk. Nok til å kunne holde ut ei uke til.
Etterpå blir vi med for å se hjemmet hans. Det viser seg å være en «Moelven-brakke» donert av privatpersoner i USA.
Slik som 80-90 prosent av beboerne i landsbyen, har også han opplevd at huset er blitt ødelagt - av russisk artilleri-ild.
Det skjedde i mars i fjor
Russiske soldater rykket fram mot hovedstaden Kyiv, men støtte på uventet hard motstand fra den ukrainske hæren. En elv i området stanset framrykkingen. I stedet for å krysse elven, utsatte invasjonsstyrken bebyggelsen på den andre siden av elva for en kontinuerlig beskytning.
Oleksandr og kona evakuerte landsbyen 28. februar og dro til et tryggere sted.
Da han vendte tilbake noen uker etter, i mars, var de russiske soldatene borte. Det var også huset hans, en staselig gul to-etasjers trebygning omgitt av gangstier av belegningsstein, frukttrær og grønne plener.
Han viser oss et bilde av huset som han har på mobilen.
Det var her han og kona hans (78) skulle tilbringe sin lykkelige pensjonisttid, tidvis med besøk av barn og barnebarn..
Men huset ligger nå i aske og ruiner. Bare mursteinene rundt pipeløpet er tilbake. Og minnene om det som var.
På norgesferie før krigen
- Vi hadde det fint her, før krigen. Da vi hadde vært gift i 50 år, tok vi oss en skikkelig feriereise. Den gikk til Norge, et vakkert land, sier Oleksandr.
Nå er livet vanskeligere. Han bor alene i den lille brakken han har fått, men den har gjennom kalde vintermåneder hatt ustabil energi- og vannforsyning.
- Kona mi kan ikke være her. Hun tåler ikke kulda, sier han.
Drømmen hans nå er å gjenoppbygge boligen. Ved siden av sparepengene har han fått et kontantbidrag fra en lokalavdeling av Caritas - litt over 35 000 ukrainske hryvnja (om lag 10.000 norske kroner). Så har han lagt til 10 000 hryvnjas (om lag 3000 kr) av egne sparepenger.
Med dette som prosjektkapital skal han begynne så smått å gjenoppbygge. De første murblokkene er allerede innkjøpt.Uten at han er klar over det er Oleksandr del av en internasjonal bistandstrend - en kraftig økning i bruken av kontantoverføringer i humanitær bistand.
Bistandshistoriens «raskeste og største»
Den var der allerede før Russlands invasjon av Ukraina, men har økt kraftig i kjølvannet av den internasjonale responsen på krisen. FN og andre internasjonale bistandsgivere rapporterer at 6,3 millioner ukrainere mottok tilsammen 1,2 milliarder dollar (rundt 13 mrd. kroner) i kontantbistand i perioden mars - desember 2022.
«Det var den raskeste og største oppskalering av et kontantstøtteprogram i den humanitære bistandens historie».
OCHA, landrapport 2022 for Ukraina
«Det var den raskeste og største oppskalering av et kontantstøtteprogram i den humanitære bistandens historie», heter det i FNs årsrapport for Ukraina-programmet. Over 40 store organisasjoner og deres partnere i felt var involvert i det gigantiske kontantstøtte-operasjonen. Blant partnerne i dette humanitære samarbeidet var også en rekke internasjonale organisasjoner som er støttet av norsk bistand.
En forskjell fra Ukraina og mange andre av verdens konfliktland er at landet har et fungerende statsapparat, et godt utbygget bankvesen og en befolkning som er vant til digitale løsninger, framholder erfarne bistandsarbeidere i landet overfor Panorama nyheter.
- Pengene går til barneklær
Dagen etter besøket hos Oleksandr får vi fortalt en annen historie om kontantstøtte når vi er med ukrainske Redd Barna (Save the Children Ukraine) til en annen landsby i Kyiv-regionen. Der møter vi «Nina».
Nina bor i en liten enebolig sammen med mannen som er rørlegger og sine to døtre.
De siste årene har hun jobbet på det lokale tepakkeriet. Halve landsbyen jobber der, ifølge den unge kvinnen.
Da invasjonen kom hadde Nina mammapermisjon. Og det har hun fortsatt, men uten å få permisjonspenger fra arbeidsgiveren.
- Barna (snart 4
