Handikapnytt
13.06.2019
Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenesten og de militære på nakken. Men nå skal det være trygt å kjempe for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i Myanmar.
40
år gamle Khin San Wai møter oss i rullestol på en smal sti som skjærer gjennom frodiggrønne omgivelser i Oakkan-distriktet sør i Myanmar. Ved enden av stien står et stort bambushus der hun bor sammen med foreldrene sine. Hun ønsker velkommen med et varmt smil. Det er vanskelig å mistenke henne for å være en samfunnsfiende.
- Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhetstjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og så videre. Vi var livredde, forteller hun.
Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenestens øyne på seg i 2013 da hun ble talsperson for MILI (Myanmar Independent Living Initiative) i Oakkan-distriktet.
- Det var fælt. Vi ble nødt til å be noen kvinner som er med og styrer distriktet om hjelp til å overbevise sikkerhetstjenesten om at vi ikke gjorde noe ulovlig, sier hun.
Etter nesten et halvt århundre med militærdiktatur er handikapbevegelsen på frammarsj i Myanmar. På veien utfordres de av diktaturets etterlatenskaper, etniske konflikter og mangelfull kunnskap.
MILI ble grunnlagt i Myanmars største by Yangon i 2011 i kjølvannet av at landet hadde hatt parlamentsvalg og begitt seg inn på demokratiets vei etter nærmere 50 år med militærdiktatur. For første gang siden begynnelsen av 1960-tallet ble det tillatt å danne selvstendige organisasjoner, selv om diktaturets kontrollapparat åpenbart eksisterte fortsatt. I militærjuntaens tid var politikken på handikapområdet preget av veldedighet, men i 2011 ratifiserte Myanmar FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).
- MILIs arbeid er rettighetsbasert. Vi jobber for å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelser og våre rettigheter i parlamentet og blant allmennheten. Samtidig har vi kapasitetsbyggende program for personer med funksjonsnedsettelser, sier Khin San Wai.
Syende kjemiker
I november 2015 vant det største opposisjonspartiet, Nasjonalligaen for Demokrati (NLD), flertallet av stemmene i parlamentsvalget. Etter det har sikkerhetstjenesten ligget unna Khin San Wai.
- I 2015 ble CRPD innlemmet i den nye loven for mennesker med funksjonsnedsettelser. Planen var at loven skulle være gjeldende fra 2017, men sånn er det ikke, konstaterer hun.
Khin San Wai ble bevegelseshemmet i beina etter å ha fått en feilinjeksjon mot polio som treåring. I barne- og ungdomsårene tok hun seg fram med krykker. Hun kunne derfor gå på både vanlig grunnskole og videregående.
- Etter det ville jeg studere til ingeniør på universitetet i Yangon, men de tok ikke imot personer med funksjonsnedsettelser. Mitt eneste alternativ var å studere kjemi, noe jeg gjorde, til tross for at jeg egentlig ikke var interessert, forteller hun.
Etter eksamen søkte hun jobb som kjemiker uten å lykkes. Siden 2004 har hun jobbet som skredder med arbeidsplass hjemme. Rundt 65 prosent av Myanmars 54 millioner innbyggere bor på landsbygda. Der er det utf
Gå til medietår gamle Khin San Wai møter oss i rullestol på en smal sti som skjærer gjennom frodiggrønne omgivelser i Oakkan-distriktet sør i Myanmar. Ved enden av stien står et stort bambushus der hun bor sammen med foreldrene sine. Hun ønsker velkommen med et varmt smil. Det er vanskelig å mistenke henne for å være en samfunnsfiende.
- Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhetstjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og så videre. Vi var livredde, forteller hun.
Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenestens øyne på seg i 2013 da hun ble talsperson for MILI (Myanmar Independent Living Initiative) i Oakkan-distriktet.
- Det var fælt. Vi ble nødt til å be noen kvinner som er med og styrer distriktet om hjelp til å overbevise sikkerhetstjenesten om at vi ikke gjorde noe ulovlig, sier hun.
Etter nesten et halvt århundre med militærdiktatur er handikapbevegelsen på frammarsj i Myanmar. På veien utfordres de av diktaturets etterlatenskaper, etniske konflikter og mangelfull kunnskap.
MILI ble grunnlagt i Myanmars største by Yangon i 2011 i kjølvannet av at landet hadde hatt parlamentsvalg og begitt seg inn på demokratiets vei etter nærmere 50 år med militærdiktatur. For første gang siden begynnelsen av 1960-tallet ble det tillatt å danne selvstendige organisasjoner, selv om diktaturets kontrollapparat åpenbart eksisterte fortsatt. I militærjuntaens tid var politikken på handikapområdet preget av veldedighet, men i 2011 ratifiserte Myanmar FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).
- MILIs arbeid er rettighetsbasert. Vi jobber for å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelser og våre rettigheter i parlamentet og blant allmennheten. Samtidig har vi kapasitetsbyggende program for personer med funksjonsnedsettelser, sier Khin San Wai.
Syende kjemiker
I november 2015 vant det største opposisjonspartiet, Nasjonalligaen for Demokrati (NLD), flertallet av stemmene i parlamentsvalget. Etter det har sikkerhetstjenesten ligget unna Khin San Wai.
- I 2015 ble CRPD innlemmet i den nye loven for mennesker med funksjonsnedsettelser. Planen var at loven skulle være gjeldende fra 2017, men sånn er det ikke, konstaterer hun.
Khin San Wai ble bevegelseshemmet i beina etter å ha fått en feilinjeksjon mot polio som treåring. I barne- og ungdomsårene tok hun seg fram med krykker. Hun kunne derfor gå på både vanlig grunnskole og videregående.
- Etter det ville jeg studere til ingeniør på universitetet i Yangon, men de tok ikke imot personer med funksjonsnedsettelser. Mitt eneste alternativ var å studere kjemi, noe jeg gjorde, til tross for at jeg egentlig ikke var interessert, forteller hun.
Etter eksamen søkte hun jobb som kjemiker uten å lykkes. Siden 2004 har hun jobbet som skredder med arbeidsplass hjemme. Rundt 65 prosent av Myanmars 54 millioner innbyggere bor på landsbygda. Der er det utf
