Fagpressenytt

Importbehov av karbohydratkraftfôr

Mye av kraftfôret består av norskproduserte kornråvarer av havre, bygg, rug og hvete som ikke klarer klassifiseringa som matkorn. Hvor stor andel av kornråvarene vi produserer, varierer mye etter hvor gode kornår vi får. Importbehov for karbohydratkraftfôr var i 2016 på 360 000 tonn og består av hovedsakelig importerte kornråvarer, maisgrits og en del betefiber (avfall sukkerproduksjon basert på sukkerbeter).



60 prosent av proteinet fra grovfôr

Proteinkraftfôr inneholder foruten soya, også en del rapsfrø/rapskake/ rapsekspeller og maisgluten. Selv om det er stort sett bruken av soya fra Brasil det har vært rettet kritikk mot i media, importeres nesten alt protein som tilsettes kraftfôr i Norge. Andelen raps til norske drøvtyggere har de siste årene økt på bekostning av soya. Det er imidlertid viktig å understreke at ca. 60 prosent av proteinet i rasjonen til den norske gjennomsnittskua kommer fra grovfôr. Resten må dekkes gjennom kraftfôr. Vi vet også at korn i tillegg til å være viktigste karbohydratkilde også dekker ca. 60 prosent av proteininnholdet i kraftfôr (gjennomsnitt). Norsk kraftfôr inneholder ulike mengder importerte proteinråvarer og prisen avspeiler som regel innholdet av dyre importerte råvarer på bekostning av billigere norsk korn etter prisnedskriving. Kombinasjoner av billig kornråvare som eksempel byggpellets og kostbare importbaserte kraftfôrtyper spesialtilpasset kyr med høy ytelse og stort energi- og proteinbehov vil øke andelen norske råvarer i totalrasjonen. Ny teknikk åpner opp for å bruke to kraftfôrslag for langt flere enn de som allerede gjør det i dag.



Utnytt teknikken

Det lar seg gjøre å fôre med to kraftfôrslag også ved manuell tildeling. Men det er først og fremst de med automatisk fôringssystem som ved relativt enkle grep kan få dette til utenfor mye ekstra arbeidsinnsats. De fleste styringssyst