Kjøkkenskriveren
07.06.2023
Alle med diabetes, både type 1 og 2, er anbefalt å følge kostrådene som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Rådene er laget for å opprettholde god helse og forebygge livsstilsrelaterte sykdommer, som hjerte- og karsykdom, fedme og kreft.
Med diabetes øker risikoen for flere av disse sykdommene, så det vil være et godt valg å forsøke å følge kostrådene.
Mat som inneholder mye karbohydrater, særlig sukker og stivelse, påvirker blodsukkeret. Karbohydrater utgjør over halvparten av energien (kaloriene) de fleste av oss får i seg. Vi finner dem blant annet i brød, knekkebrød, kornblandinger, pasta, ris, frukt, grønnsaker, bakst og søtsaker. Det finnes ulike typer av karbohydrater, både lettfordøyelige varianter, som sukker og hvitt mel, og grove varianter, som grønnsaker og havregryn. Alle karbohydrater fordøyes og tas opp som glukose eller andre enkle sukkerarter. Forskjellen er tiden og jobben det tar for kroppen å fordøye dem. De lettfordøyelige karbohydratene fordøyes og tas raskt opp i kroppen, og kan føre til en rask blodsukkerstigning. De grove karbohydratene tar det lenger tid å fordøye, og de enkle sukkerartene slippes da mer gradvis ut i blodet. I tillegg til type karbohydrat er det flere andre faktorer som vil påvirke blodsukkerstigningen etter et måltid. En appelsin vil gi en langsommere blodsukkerstigning enn et glass appelsinjuice. En kokt gulrot gir høyere blodsukkerstigning enn en rå gulrot. Et glass melk til en grov brødskive med margarin, ost, skinke, paprika og agurk vil gi mindre blodsukkerstigning enn et glass melk alene.
FEM OM DAGEN
Kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler at vi velger grove ka
Gå til medietMat som inneholder mye karbohydrater, særlig sukker og stivelse, påvirker blodsukkeret. Karbohydrater utgjør over halvparten av energien (kaloriene) de fleste av oss får i seg. Vi finner dem blant annet i brød, knekkebrød, kornblandinger, pasta, ris, frukt, grønnsaker, bakst og søtsaker. Det finnes ulike typer av karbohydrater, både lettfordøyelige varianter, som sukker og hvitt mel, og grove varianter, som grønnsaker og havregryn. Alle karbohydrater fordøyes og tas opp som glukose eller andre enkle sukkerarter. Forskjellen er tiden og jobben det tar for kroppen å fordøye dem. De lettfordøyelige karbohydratene fordøyes og tas raskt opp i kroppen, og kan føre til en rask blodsukkerstigning. De grove karbohydratene tar det lenger tid å fordøye, og de enkle sukkerartene slippes da mer gradvis ut i blodet. I tillegg til type karbohydrat er det flere andre faktorer som vil påvirke blodsukkerstigningen etter et måltid. En appelsin vil gi en langsommere blodsukkerstigning enn et glass appelsinjuice. En kokt gulrot gir høyere blodsukkerstigning enn en rå gulrot. Et glass melk til en grov brødskive med margarin, ost, skinke, paprika og agurk vil gi mindre blodsukkerstigning enn et glass melk alene.
FEM OM DAGEN
Kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler at vi velger grove ka
