I dagens ordskifte blir bærekraft ofte snevret inn til å handle om utvikling uten skadelige klimagassutslipp, om produksjon uten etterlatt miljøfotavtrykk og noen ganger om bevaring av artsmangfold og natur.
Bærekraft er et mye brukt ord som kan tolkes på mange måter. Den gang Gro Harlem Brundtland først benyttet «sustainable development» i sin FN-finansierte «Brundtland rapport» («Our Common Future») fra 1987, var bærekraft for første gang et begrep som omfattet både politisk og økonomisk utvikling satt i sammenheng med miljø. Gro var en fremtidsrettet politiker, og rapporten beskriver hvordan økonomisk utvikling både er en forutsetning for, men også kan være et direkte resultat av, en bevisst miljøpolitikk.
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er den type utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Å ikke bruke opp planeten er et ofte brukt bilde, men også behovet for å investere penger, kompetanse og øvrige ressurser i fremtidsrettet utvikling er en del av dette. Teknologi, effektivisering, produktivitet og fredsarbeid; alle ord som normalt ikke umiddelbart benyttes i bærekraftsammenheng, men som er svært vesentlige premisser for å «kunne lykkes å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge for fremtiden».
De sentrale elementene i bærekra
