Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
I midten av august ble 73 år gamle Salif Keita utnevnt til spesialrådgiver for juntalederen Assimi Goïta i Mali. Tidligere i måneden erklærte han seg som «en svoren venn av mitt lands militære». Keita har i fire tiår vært en av verdensmusikkens fremste utøvere, i Norge er han en gjenganger i NRK-programmet Jungeltelegrafen, og fredag møter han sin store fanskare i Oslo nok en gang på konsertscenen.
I tilfellet Salif Keita har Cosmopolite valgt å overse hans direkte støtte til et autoritært regime, som samarbeider tett med Russland og har gjort seg avhengig av leiesoldater fra Wagner-gruppen.
I halvannet år har debatten gått om hvorvidt det er riktig å la russiske kunstnere opptre i Norge. En boikott kan sees på som en solidaritetshandling med krigsrammede ukrainere, men argumentet imot er at slik scenenekt kan ramme kunstnere i opposisjon til krigshisseren Vladimir Putin. I de tilfeller der en kunstner har en tett forbindelse til Kreml, vil de fleste imidlertid være enige i at det er best å la invitasjonen ligge.
I tilfellet Salif Keita har Cosmopolite valgt å overse hans direkte støtte til et autoritært regime, som samarbeider tett med Russland og har gjort seg avhengig av leiesoldater fra Wagner-gruppen. Militærjuntaen er anklaget for å stå bak omfattende menneskerettighetsbrudd, deriblant en massakre i mars i fjor, der 500 sivile ble drept, ifølge en rapport levert til FNs høykommissær for menneskerettigheter i mai i år.
Massakren ble gjennomført av militære ved hjelp av «utenlandske elementer», altså Wagner-soldater, og besto i rene henrettelser, voldtekter og tortur. Dette kan dreie seg om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sa høykommissær Volker Türk da han mottok rapporten.
Menneskerettighetsaktivisten Aminata Cheikh Dicko orienterte i januar FNs sikkerhetsråd om disse mulige krigsforbrytelsene. Som Panorama nyheter skrev i vinter, ble hun etter innlegget utsatt for en voldsom svertekampanje, og måtte gå i dekning. I tillegg til å være utsatt for angrep fra militante jihadistgrupper, er altså Malis rundt 20 millioner innbyggere også utsatt for overgrep fra landets regime.
Vil ha boikott
Jeg har vært i kontakt med en annen malisk menneskerettighetsforkjemper, som sier at Salif Keita nå er blitt en viktig støttespiller for juntaen, og at han ikke lenger er «en artist med edle kampsaker». Keita er albino, og trosset rasismen han som handikappet ble utsatt for i hjemlandet, samt motstand i egen familie mot å bli musiker. Som berømt artist har han kjempet albinoenes sak verden rundt. Men nå støtter han et regime som motarbeider menneskerettighetene, demokratiet og ytringsfriheten, ifølge denne kilden, som ikke kan stå frem med navn på grunn av risikoen i hjemlandet.
«Ingen demokratisk stat kan i dag godta å være vertskap for Salif Keitas konserter», sier vedkommende.
Til det svarer Marthe Heggenhougen, daglig leder ved Cosmopolite scene via e-post: «Jeg vil på generelt grunnlag si at vår visjon som scene er å skape en felles forståelse gjennom kultur. Ved at musikken alltid er førsteprioritet på vår scene, og politikk diskuteres i andre fora, klarer vi å skape et miljø hvor kulturen er vårt største hensyn.»
Keita selv har imidlertid ikke vært så opptatt av å skille sin kunst fra politikken. Foran publikum under musikkfestivalen Bama'Art i Malis hovedstad Bamako 6. mai i år, oppfordret hans FNs fredsbevarende
