- Angst. Uro. Sånne ting, sier hun fra campingstolen på Kirketorget i Kongsberg mens flere oppmøtte, alle damer, sitter og hører på henne.
- Etter at jeg var her første gang følte jeg at jeg bare hadde fått og fått og fått. Resten av dagen ble så god.
- Hva følte du at du hadde fått?
- At jeg ble lyttet til av folk som visste hva jeg snakket om. Også fikk jeg noen råd som jeg pusler med hjemme, sier Håkonsen før hun alvorlig, nesten andektig, kikker over randen av solbrillene.
- Det var en berikelse å komme hit. Og «berikelse» er ikke noe ord jeg bruker til hverdags, altså.
På en parkbenk ved siden av Håkonsen sitter Ann-Mari Lofthus og smiler til ordene.
- Det er jo akkurat dette vi ønsker å få til. Være et lavterskeltilbud hvor folk kan komme og få det litt bedre, sier hun.
Nå er det fjerde fredagen denne sommeren Lofthus og de andre i den nyopprettede organisasjonen for bevisst likepersonsarbeid, har satt opp bord og stoler på kirketorget på Kongsberg, og invitert til kaffe og kringle, og spontan prat om det innerste. Ingen infoskilt, bare markedsføring i sosiale medier.
Ann-Mari Lofthus er et allerede kjent navn i psykisk helsearbeid i Norge. Hun er forsker ved Høgskolen i Innlandet og har i mange år vært aktiv ved flere Fontenehus. Og hun har egenerfaring. Både med utbrenthet, depresjon og senvirkning av traumer - dette som gjør henne til kyndig i BLI-metodikken, det som på amerikansk kalles IPS og står for Intentional Peer Support.
- Vi spør ikke «hva feiler det deg», vi spør «hva har hendt deg», sier Lofthus.
- Vi er ikke terapeuter, og dette er ikke behandling, men ment som et
