Fri tanke
25.01.2021
Kunstig intelligens kan gjøre livet bedre, mener informatiker og forfatter Morten Goodwin. Men kan det være bedre å snakke med en maskin?
Ifilmen «Her» fra 2013 blir den litt ensomme hovedpersonen Theodore forelsket i den digitale assistenten Samantha. Hun snakker med en myk stemme og samtalene deres flyter som mellom to vanlige mennesker. I 1978 kom den første Star Wars-filmen, og vi ble blant annet kjent med den høyst menneskelige roboten C-3PO. Ti år før det igjen, i 1968, ble vi kjent med roboten HAL i filmen «2001 - En romodyssé». Den hadde ingen kropp, men snakket som et vanlig menneske og fikk angst da astronautene bestemte seg for å skru den av. Og hvem kan vel glemme Arnold Schwartzenegger som Terminator - roboten fra framtiden som ofrer seg selv for å redde livet til sin framtidige sjef. Hele HBO-serien «Westworld» handler om dette. I filmen «Ex Machina» (2014) blir et menneske lurt av en forførerisk, men svikefull robot.
Ideen om at en maskin kan bli som et menneske er fascinerende og ikke minst skremmende. De kan jo ta over makten! Populærkulturen er full av slikt. Noen ganger kommer det også dokumentarfilmer som legger en slik virkelighet til grunn, som for eksempel filmen «iHuman» fra 2020. Mer om det senere.
Nå er det over 50 år siden HAL fant veien til verdens kinolerreter. Hvor langt har vi kommet? Er det noen mulighet for at kunstig intelligens kan fylle noen av våre sosiale og menneskelige behov? Er det noen sjanse for at kunstig intelligens noen gang vil bli så smart at det er mulig å forelske seg i den, eller at den framstår som en troverdig samtalepartner uansett tema?
LANGT FRA MODEN
Morten Goodwin, informatiker og professor ved Universitetet i Agder, kom i fjor høst ut med boka AI - Myten om maskinene, på Humanist forlag. Han er enig i at kunstig intelligens kan komme til å spille en større rolle i framtiden, også når det gjelder å tilfredsstille menneskelige behov for sosial kontakt eller kanskje livssynssamtaler. Men teknologien er langt fra moden ennå.
- Jeg er sterkt tvilende til om vi noen gang kommer dit. Vi ser jo at algoritmene blir stadig bedre, men det er ingenting som tyder på at vi er på vei dit i dag, sier han.
Det er likevel mulig at kunstig intelligens kan få en økt betydning på dette området, tror han. Et eksempel på en idé som har blitt lansert, er såkalte «griefbots». Dette er samtaleroboter som mates med kommunikasjonen til en død person, og so
Gå til medietIdeen om at en maskin kan bli som et menneske er fascinerende og ikke minst skremmende. De kan jo ta over makten! Populærkulturen er full av slikt. Noen ganger kommer det også dokumentarfilmer som legger en slik virkelighet til grunn, som for eksempel filmen «iHuman» fra 2020. Mer om det senere.
Nå er det over 50 år siden HAL fant veien til verdens kinolerreter. Hvor langt har vi kommet? Er det noen mulighet for at kunstig intelligens kan fylle noen av våre sosiale og menneskelige behov? Er det noen sjanse for at kunstig intelligens noen gang vil bli så smart at det er mulig å forelske seg i den, eller at den framstår som en troverdig samtalepartner uansett tema?
LANGT FRA MODEN
Morten Goodwin, informatiker og professor ved Universitetet i Agder, kom i fjor høst ut med boka AI - Myten om maskinene, på Humanist forlag. Han er enig i at kunstig intelligens kan komme til å spille en større rolle i framtiden, også når det gjelder å tilfredsstille menneskelige behov for sosial kontakt eller kanskje livssynssamtaler. Men teknologien er langt fra moden ennå.
- Jeg er sterkt tvilende til om vi noen gang kommer dit. Vi ser jo at algoritmene blir stadig bedre, men det er ingenting som tyder på at vi er på vei dit i dag, sier han.
Det er likevel mulig at kunstig intelligens kan få en økt betydning på dette området, tror han. Et eksempel på en idé som har blitt lansert, er såkalte «griefbots». Dette er samtaleroboter som mates med kommunikasjonen til en død person, og so
