Fagpressenytt

Per Havdal har gjennom et langt liv kjempet en innbitt kamp for å tilfredsstille sitt indre engasjement. Med et sterkt ønske om å skape noe nytt på en bærekraftig måte har han vært gjennom de fleste «livsløpsmaterialer». Til slutt landet han på tre og kløyvd spon.
I den gamle låven på gården til Per er det full aktivitet da vi stikker innom. Et nytt produkt er under utvikling. Det er fremdeles spon, men avkapp fra ei lokal sag for spesialvirke; Sunnset sag som jobber mye med større dimensjoner og lafta tømmer. Nå skytes det nagler inn i vareprøvene som settes på ramme, dette kan bli en rimeligere kledning, med de samme egenskapene som den kløyvde spona.
Per (71) er lett i steget og frempå, og nærmest flyr over tunet når han viser oss rundt. Skryter av sine ansatte og av barna. Forteller at han har en fantastisk kone som lar han holde på, og to kreative og hardtarbeidende døtre. Påstår selv at han aldri har vært særlig god til noe som helst, at han har prøvd, men aldri vært mer enn sånn passe. Det er en ydmyk mann vi møter på gården, han er raus, og snakker pent om mange. Det gjør han likevel ikke til en diffus person. Han er klokkeklar i sin argumentasjon. Snakker om riktig kvalitet på tømmer, livsløpsmaterialer og miljøengasjementet.

BEGYNNELSEN
Det var ingen selvfølge at det skulle gå slik det har gått med Per. Moren døde da han bare var elleve år gammel, og faren var traumatisert etter krigen.
Selv om Per var nysgjerrig og lærevillig opplevde han det var få å snakke med og å bryne seg på. Han fant