Fagpressenytt

Fagfornyelsen er den største læreplanendringen som noen gang er gjort. Mål og prinsipper for fagfornyelsen er beskrevet i Meld. St. 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse og denne tydeliggjør hvor ulik denne læreplanen er fra tidligere planer. Det tar tid for lærere å få oversikt og ikke minst forstå hvor mange endringer som må gjøres i skolen fremover. Kjerneelementer er en av de største endringene og skal angi det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i fag. I forbindelse med mitt arbeid ved lærerutdannelsen er jeg ukentlig ute på ulike grunnskoler og samarbeider med lærere i innføringen av fagfornyelsen. Min erfaring er at lærere har en tendens til å overse all annen tekst i læreplanen og går rett på kompetansemålene når de skal planlegge undervisning. De behandler dem gjerne som «gjøremålslister». Men i fagfornyelsens læreplaner er det Formålet med faget som er det viktigste - ikke kompetansemålene. Det er her vi finner sammenhenger, begrunnelse for faget og mål for opplæringen. Målene for opplæringen finnes i kjerneelementene i faget og ikke i kompetansemålene (Kunnskapsdepartementet, 2016). På nett finner vi kompetansepakkene til Udir om fagfornyelsen, og der kan vi lese i modul 2.2.2 (Utdanningsdirektoratet, u.å,) at kjerneelementene er plassert øverst i læreplaner for fag fordi de er viktigere enn kompetansemålene. Udir uttalte i et webinar høsten 2020 at skolen må «bort i fra kompetansemåletenkningen som har vært fremtredende tidligere» (UiO, 2020). Kjerneelementene bør heller ikke leses alene, men i sammenheng med fagets relevans, tverrfaglighet, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. I det videre vil jeg se på endringene og vise eksempler.

Kjerneelementene er de viktigste målene i læreplanen
Over hundre lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet (Udir) for å komme fram til kjerneelementer i de ulike skolefagene (Sanner, 2018). Definering av kjerneelementer betyr at det for første gang i historien har skjedd en knallhard prioritering i det faglige innholdet fra K06 for å unngå stofftrengsel i opplæringen ( Johannessen, 2020; Kunnskapsdepartementet, 2016). Kjerneelementene reflekterer vitenskapsfag og andre kunnskapsområder skolefagene bygger på. De gir tydelig retning i fagene, og er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære. Elevene skal ikke bare lære fakta og teorier, men gradvis utvikle forståelse av et utvalg ideer og begreper som er nødvendige for å kunne bruke faget både i skolen og i fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2016). Skolen kan faktisk jobbe med kjerneelementene alene (UiO, 2020), fordi de er utgangspunkt for kompetansemålene, og de inneholder hva elever skal lære, og uttrykker fagets ideer. Det er viktig å merke seg at kjerneelementer ikke er de nye «hovedområdene», ettersom hvert kompetansemål kan ha tilknytning til flere kjerneelementer.
Læreplanen inneholder fortsatt kompetansemål, men de konkretiserer og gir retning i arbeidet med kjerneelementene. De er mer underordnet i den nye planen. Kompetansemålene er ikke lenger en «gjøremålsliste» for lærer og elever. Direktøren i Udir, Hege Nilssen, presiserer i podkasten Rekk opp hånda at «[...] læreplan er mer enn kompetansemål». Lærere og skolen skal planlegge ut ifra kravene i overordnet del og læreplaner i fag ? ikke med kompetansemål alene ( Johannessen, 2020). De nye læreplanenes kompetansemål må altså ikke leses alene, slik flere lærere nå gjør. Kompetansemålene uttrykker hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på ulike trinn, og kjerneelementene er mål for endt skolegang. Eller sagt på en annen måte viser kjerneelementene innholdet elever skal ha kompetanse i, og kompetansemålene kan vise i hvilken grad eleven mestrer dette.
Kjerneelementer eller kompetansemål skal heller ikke deles opp i mindre lærings