Appell
12.04.2022
De har bodd og arbeidet på plantasjen i generasjoner. De bor isolert langt fra hovedveien i fattigslige boliger, uten strøm og rent vann. Jobben er beinhard, og de er utsatt for ulykker og skader. De har ikke tilgang til helsetjenester og skolevesen. Barna begynner å jobbe fra de er åtte år gamle. Arbeiderne på Furukawa-plantasjen i Ecuador lever som slaver i 2022.
Vi besøker to leirer i gåavstand til hverandre. Her bor 123 modige arbeidere som har gått til sak mot arbeidsgiveren, det japanske selskapet Furukawa, som dyrker abacá-palmer. Fibrene fra denne veksten i bananfamilien brukes blant annet i høykvalitetspapir, som pengesedler og kaffefilter, og i biler.
Arbeiderne krever nå eierskap til jorda de bor på og erstatning for årevis med utnytting og ødelagt helse. Totalt er det omtrent 1200 arbeidere på 32 Furukawa-plantasjer. Nå kontrollerer de 123 arbeiderne som har gjort opprør et område av plantasjen på 112 hektar.
En av arbeiderne er 55 år gamle Ségundo Arquimedes Ordoñes. Han tar oss med rundt i den ene leiren hvor det bor 30-40 mennesker. Boligene ligger på rekke i to avlange murhus, og hvert rom huser en familie på mellom to og åtte personer. Det er ikke innlagt strøm, vann eller sanitære fasiliteter. En platting med stråtak er fellesområde der de lager og spiser mat og holder møter. I skogkanten viser Ségundo oss en brønn som noen har donert til dem.
- Brønnen tørker ut om sommeren, da må vi hente vann fra elva - dårlig vann som gjør folk syke, forteller han.
I den andre leiren har de en dieselgenerator, mens her er de avhengige av diesellamper - som mest av alt minner om en molotovcocktail - som eneste lyskilde. De osende lampene gir mange helseplager og etterlater seg et tykt lag sot som gjør veggene innendørs helt sorte.
VERSTE TILFELLE AV MODERNE SLAVERI I LANDETS HISTORIE. Etter at den ecuadorianske ombudsmannen for menneskerettigheter i 2019 hadde besøkt plantasjen, publiserte han en knusende rapport om arbeidsog boforholdene der. 123 av 1200 arbeidere gikk til sak, og i 2021 vant de fram i retten. Furukawa ble dømt for å ha brutt arbeidernes menneskerettigheter, inkludert retten til et verdig liv, helse, personlig frihet og fravær a
Gå til medietArbeiderne krever nå eierskap til jorda de bor på og erstatning for årevis med utnytting og ødelagt helse. Totalt er det omtrent 1200 arbeidere på 32 Furukawa-plantasjer. Nå kontrollerer de 123 arbeiderne som har gjort opprør et område av plantasjen på 112 hektar.
En av arbeiderne er 55 år gamle Ségundo Arquimedes Ordoñes. Han tar oss med rundt i den ene leiren hvor det bor 30-40 mennesker. Boligene ligger på rekke i to avlange murhus, og hvert rom huser en familie på mellom to og åtte personer. Det er ikke innlagt strøm, vann eller sanitære fasiliteter. En platting med stråtak er fellesområde der de lager og spiser mat og holder møter. I skogkanten viser Ségundo oss en brønn som noen har donert til dem.
- Brønnen tørker ut om sommeren, da må vi hente vann fra elva - dårlig vann som gjør folk syke, forteller han.
I den andre leiren har de en dieselgenerator, mens her er de avhengige av diesellamper - som mest av alt minner om en molotovcocktail - som eneste lyskilde. De osende lampene gir mange helseplager og etterlater seg et tykt lag sot som gjør veggene innendørs helt sorte.
VERSTE TILFELLE AV MODERNE SLAVERI I LANDETS HISTORIE. Etter at den ecuadorianske ombudsmannen for menneskerettigheter i 2019 hadde besøkt plantasjen, publiserte han en knusende rapport om arbeidsog boforholdene der. 123 av 1200 arbeidere gikk til sak, og i 2021 vant de fram i retten. Furukawa ble dømt for å ha brutt arbeidernes menneskerettigheter, inkludert retten til et verdig liv, helse, personlig frihet og fravær a
