AddToAny

Kjemper for geriatriens plass i framtidas sykehus

Kjemper for geriatriens plass i framtidas sykehus
Store studier viser at skrøpelige eldre på sykehus profiterer på geriatrisk behandling. Færre dør, pasientene får bedre funksjon og behovet for døgnomsorg reduseres. - Likevel må vi om og om igjen bevise at dette virker, sier Ingvild Saltvedt.
Sjefen ved Avdeling for geriatri ved St. Olavs hospital i Trondheim sukker. - Det er merkelig at det skal være så vanske- lig å få beslutningstakere i og utenfor sykehusene til å lære av det forskerne så ettertrykkelig har dokumentert. Ingvild Saltvedt har arbeidet med utredning og behandling av eldre pasienter på sykehus i en årrekke og selv ledet eller bidratt til forskningsprosjektene hun viser til. - Jeg har alltid likt veldig godt å være i klinikk. Noe av det beste jeg vet er å jobbe med pasienter. Det har med faglig identitet å gjøre, å kunne bruke samspillet mellom pasient, pårørende og et tverrfaglig team. Det er veldig givende! Etter ei vakthelg der hun har gått visitt føler hun seg skikkelig oppkvikket. - Det er så fint! Men nå blir det dessverre lite tid til klinikk.
Som professor i geriatri ved NTNU har Saltvedt flere jern i ilden. Hun er prosjektleder for en stor nasjonal studie, involvert i flere andre forsknings- prosjekter og underviser medisinerstudenter og andre. For tiden har hun derfor en kortvarig permisjon fra stillingen ved St. Olavs Hospital.

Forskning fenget
- H-voDreotpsptastrotadivnelfapsåciinnadsrjoemn feodriseilndsrekhaevlsdeeoligngfo, rdsekrnimngøtpteå fjeelgtemt?ange eldre pasienter. Så kom professor Olav Sletvold inn i bildet, han startet den geria- triske avdelingen ved det daværende Regionsykehuset i Trondheim (RiT). Som avdelingens første assistentlege deltok jeg i arbeidet med Sletvolds studie med tittelen «Geriatrisk intervensjon, nytter det?», en god dokumen- tasjon på at geriatrisk tilnærming hadde noe for seg. Ingvild Saltvedt ble i disse årene selv spesialist innen indremedisin og geriatri. I 2006 tok hun så en doktorgrad1 på tidligere nevnte studie, som også internasjonalt viste seg å være viktig. Her dokumenterte hun blant annet at akuttinnlagte eldre og skrøpelige pasienter som fikk geriatrisk behand- ling hadde lavere dødelighet og økt sjanse for å klare seg hjemme etter sykehusoppholdet enn de som fikk vanlig indremedisinsk behandling.

TInigdvliilgd hSyalbtveeldttislveægertellsive startet i Kolvereid, Norges minste by nord i Nord-Trøndelag. Herfra flyttet hun allerede 17 år gammel for å gå på videre- gående skole. - Vi bodde bokstavelig talt langt ute på landet, og der fantes jo ingen videregående skole. Jeg måtte flytte ut hvis jeg ville ha en utdanning og valget falt på Rørvik som lå nærmest. Jeg synes at årene som hybelbeboer der var veldig fine og opplevde det aldri som spesielt ille å måtte flytte for meg selv så ung. Jeg har alltid likt å lære og har vært bestemt på høyere utdanning fra jeg var ung, men det var litt tilfeldig at jeg ble lege. Jeg ønsket meg et yrke som ga en mening i livet, kanskje. Legeutdanningen påbegynte hun ved universitetet i den tyske byen Münster. - Deretter ble jeg en del av det såkalte Aker/Lørenskog-kullet, med mange andre studenter som hadde starta å studere ute og ville avslutte utdanningen her hjemme. Det var en fin gjeng! Jeg var ferdig lege i 1987 og har vært ferdig doktor i mer enn 30 år nå, konstaterer hun. Turnustjenestens sykehusår var hun på Orkdal sykehus, så fulgte seks måneder i allmennpraksis i Melhus kommune. - Deretter jobbet jeg flere steder. Først ved den gamle legevakta ved RiT, så ved indremedisinsk avdeling og ved kreftavdelingen. Jeg pendla også til Levanger en periode hvor jeg jobbet med indremedisin før jeg vendte tilbake til RiT og den nystarta avdelingen for geriatri. Som ung lege lærte jeg utrolig mye disse første årene. Den erfaringen man får som fersk doktor er viktig, det tror jeg mange leger kan skrive under på når de ser tilbake på sitt yrkesliv. KInugvninldsSkaaltpve -dt sefnordskreirvientreresse ble vekket da hun arbeidet med den første studien ved geriatrisk avdeling. - Kunnskap er en driver i meg. Jeg blir nysgjerrig på sammenhenger. Hun har selv publisert forskning som har fått oppmerksomhet, både her hjemme og internasjonalt. - Jeg har vært involvert i mange ulike prosjekter, men hovedsakelig er det innenfor to hovedretninger, på demenssykdom og kognitiv svikt og comprehensive geriatric assessment (CGA) eller det vi kaller bred geria- trisk utredning og behandling På NTNU er jeg del av forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag (GeMS) med cirka 60 personer og stor aktivitet, så der blir jeg involvert i ulike prosjekter, blant annet EU-prosjekter.
- Du er for tiden involvert i forskning som kan gi svar på noen av de viktigste spø-rsSmomåleinnedrinenmeendeisldinreehr eolsgeg. eHrviaateerr deur jseeglvomppesttatstpaevntapt åe?ldre med demens har mer enn bare neurodegenerasjon. En ting er at pasienter med demens også har mye karsykdom i hjernen. En annen sak er at mange eldre med demens er veldig komplekse, med mange andre plager og sykdommer. På dette området er det fortsatt mye ugjort. Ved å optimalisere behandling av de andre sykdommene og plagene kan de få bedre funksjon og livskvalitet og den kognitive funksjonen blir ofte også bedre.

KIno
Gå til mediet

Flere saker fra Demens & Alderspsykiatri

Kommunen legger til rette for private og frivillige aktører som vil utvikle tilbud for kommunens seniorer. Det har blant annet resultert i et dagsenter for personer med demens ved treningssenteret Aktiv 365.
Hovedbudskap • Kognitiv svikt ved schizofreni er vanlig og er stabil gjennom livet hos de fleste med sykdommen.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt