Fagpressenytt

I løpet av senhøsten og vinteren har jeg på oppdrag fra Geno jobbet med et prosjekt for å se på lønnsomheten ved bruk av kjønnsseparert NRF-sæd og i neste omgang bruk av kjøttfesæd på de dyra man ikke vil ha påsett etter i melkebesetningen. Grunnlaget for beregningene er produksjonsdata fra Kukontrollen og Mjølkonomi.

To eksempelbesetninger
Som utgangspunkt for beregningene startet vi med to besetninger som er relativt gode på oppfôring av okser, men med forskjellig besetningsstørrelse for å ha to ulike utgangspunkt å starte med. Besetning A har 25 årsdyr og besetning B har 54 årsdyr. For besetningene er det gjort følgende forutsetninger: Det er 1,20 kalvinger per årsku, det er maksimal utskiftning av hunndyr, det vil si alt går til påsett og det slaktes ut tilsvarende antall kyr, det er et kalvings intervall på 12 måneder og vi har 50 prosent kjønnsfordeling. For besetningen med 25 årsdyr tok vi utgangspunkt i en oppfôringstid på oksene på 18 måneder og en oppnådd slaktevekt på 320 kg og slakteprisen ble 56 kr/kg. Besetningen med 54 årsdyr hadde i snitt en oppfôringstid på 19 måneder, oppnådde en vekt på 350 kg og fikk betalt 62 kr/kg. Dette er snittpris og vekt.
Med dette som utgangspunkt simulerte vi hva som er mulig å oppnå om disse to brukene hadde benyttet seg av kjønnsseparert sæd og kjøttfesemin.

Lavere utskiftingsprosent
Et mål ved overgangen til bruk av kjønnsseparert sæd av NRF er å oppnå en lavere utskiftningsprosent av hunndyr, og målet vi har satt oss er 30 prosent. Som et utgangspunkt skal vi da bruke kjønnsseparert sæd på de 30 prosentene vi vil ha med videre, de resterende kan vi bruke hva vi vil på. Det er f