Tidsskrift for norsk psykologforening
06.11.2018
Forsoning tar tid, og ofre for terroren 22. juli hadde trengt at samfunnet ventet med kjærlighet som motsvar, mener Kjetil Grødum, ekspert på narrativ rettferdighet.
- Du har tatt doktorgrad på narrativ rettferdighet. Hva er det?
- Kort fortalt: å få belyst andre sider enn de juridiske ved rettferdighetsbegrepet, i sammenheng med eksempelvis folkemord og krigsforbrytelser. Narrativ rettferdighet kommer i tillegg til den juridiske og folkerettslige av typen tribunal eller rettsoppgjør. I tillegg til rettsoppgjøret etter 22. juli ser vi behovet for at også ofrene forteller sin historie på individnivå. Det er et ledd i å etablere en større fortelling om terroranslaget som samfunnet kan ta del i. Filmene om 22. juli som kommer nå, gir også rom for det.
- Narrativ rettferdighet er bedre enn hevn, konkluderte du i avhandlingen?
- Det er et hovedfunn i avhandlingen min. I 2008 var jeg i Kambodsja i rundt fire måneder i sammenheng med krigsforbrytertribunalet, der ofre og vitner til massakrene var hentet inn. Jeg fulgte en del av dem i prosessen, og intervjuet enda flere. Jeg fant at folk ikke var mest opptatt av hevn og dødsstraff for de ansvarlige. Først og fremst ville de at sannheten om overgrepene skulle bli kjent og anerkjent, for dette hadde vært forbudt å snakke om. Nå kunne fortellingene deres inkluderes i den kollektive historien. Og ofrene kunne si fra seg muligheten for personlig hevn og overlate beslutningen
Gå til mediet- Kort fortalt: å få belyst andre sider enn de juridiske ved rettferdighetsbegrepet, i sammenheng med eksempelvis folkemord og krigsforbrytelser. Narrativ rettferdighet kommer i tillegg til den juridiske og folkerettslige av typen tribunal eller rettsoppgjør. I tillegg til rettsoppgjøret etter 22. juli ser vi behovet for at også ofrene forteller sin historie på individnivå. Det er et ledd i å etablere en større fortelling om terroranslaget som samfunnet kan ta del i. Filmene om 22. juli som kommer nå, gir også rom for det.
- Narrativ rettferdighet er bedre enn hevn, konkluderte du i avhandlingen?
- Det er et hovedfunn i avhandlingen min. I 2008 var jeg i Kambodsja i rundt fire måneder i sammenheng med krigsforbrytertribunalet, der ofre og vitner til massakrene var hentet inn. Jeg fulgte en del av dem i prosessen, og intervjuet enda flere. Jeg fant at folk ikke var mest opptatt av hevn og dødsstraff for de ansvarlige. Først og fremst ville de at sannheten om overgrepene skulle bli kjent og anerkjent, for dette hadde vært forbudt å snakke om. Nå kunne fortellingene deres inkluderes i den kollektive historien. Og ofrene kunne si fra seg muligheten for personlig hevn og overlate beslutningen
