{o}
Werner Juvik
«Jeg kjøpte den for en og en halv million, tror jeg.»
«Vi trives her på Felles Framtid.»
{/o}
Vinylen skinner i den 50 kvadratmeter store leiligheten med takhøyde på fire meter, moderne innredning og gjennomgående lysinnslipp.
Norstad har ni gode naboer i borettslaget i Stange kommune, der han og de andre utviklingshemmede eier leilighetene sine selv.
Werner Juvik
Rundturen som omfatter soverom, bad og åpen stue- og kjøkkenløsning er fort unnagjort, mens Norstad forteller om hverdagen med jobb på Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter i Stange. Her snekrer han fuglebrett, benker og bord for salg i butikken Ellemelle, vever tepper - et av dem henger på veggen ved siden av sofaen - og så er det håndballen på Storhamar, da. En sjelden gang har han tid til å stikke innom barndomshjemmet.
- Jeg liker å være sammen med mine flotte foreldre, forsikrer han med et blikk mot mamma Merethe Klæboe, som har vært en av pådriverne bak bygningen vi står i.
{f1}
- Bekymringsfulle utviklingstrekk
Det tydeligste tegnet på at beboerne trives her er at de heller vil tilbringe tida i egen leilighet enn hjemme hos foreldrene, mener Klæboe.
Werner Juvik
Mange utviklingshemmede bor ufrivillig hjemme til langt opp i voksenalder. Boligmangelen i denne gruppa er stor og kun ti prosent eier sin egen bolig. Til sammenligning eier 80 prosent av den øvrige befolkningen hjemmet de bor i.
Reformer, utredninger(*2) og forankring i menneskerettighetene(*1) har ikke bidratt til en bedre bosituasjon for utviklingshemmede i Norge.
Professor Jan Tøssebro har siden 80-tallet viet karrieren til samfunnsvitenskapelig forskning om funksjonshemning. Han har forsøkt å finne svar på hvordan det ser ut der politikken treffer bakken og mener utviklingen på mange områder har gått feil vei.
NTNU Samfunnsforskning
- Det har vært noen veldig bekymringsfulle utviklingstrekk. Det ene er boligøkonomien til utviklingshemmede: Økte husleier sammen med redusert eller totalt bortfall av boligstøtta, sier Tøssebro.
{f4}
Bofellesskapene er også blitt større, stikk i strid med HVPU-reformen, statlige og politiske føringer. Men på ett område svinger pendelen i riktig retning, ifølge professoren: Flere eier sin egen bolig.
- Fra staten legges det mer tyngde i de ordningene som har eksistert lenge, men som folk har vært utrygge på om er gode nok. Det foregår også en policy-endring i kommunene. Mange kommuner tenkte at det å eie selv var å «snike i køen», mens de i dag i større grad ønsker eierskap velkommen. For noen er nok dette en måte å løse plassmangel på, sier Tøssebro.
{f2}
Skepsis i kommunen
I borettslaget Felles Framtid har ti beboere realisert drømmen om å eie egen bolig, men ikke uten hindringer. Kommunens skepsis var en av dem. Åtte år skulle det ta fra ideen ble sådd til bygget sto ferdig 1. april 2016.
På rådhuset i innlandskommunen kan kommunalsjef for helse og mestring Tove Nordli Selnes bekrefte at det regjerte en viss skepsis før første spadetak b
