En analyse fra nyhetsbyrået AP viser at mange av landene med størst gjeld til Kina sliter med at tilbakebetaling tar opp en stadig større del av skatteinntektene de trenger for å holde skolene åpne, sørge for strøm til alle og betale for viktige varer.
Lånene tømmer også valutareservene som landene bruker for å betjene rentene på lånene, og flere land er bare måneder unna å gå tom. Bak kulissene ligger Kinas uvilje mot å ettergi gjeld, det ekstreme hemmeligholdet rundt hvor mye penger de har lånt ut, og betingelsene for lånene. Det hemmeligholdet har avskrekket andre store långivere fra å bistå dem.
Hemmelige avtaler
I tillegg har det nylig kommet fram at låntakerne må inngå hemmelige avtaler som gjør at Kina havner først i køen over kreditorer som må få pengene sine. Flere land i APs analyse fikk så mye som halvparten av de utenlandske lånene sine fra Kina. De bruker mer enn en tredel av statens inntekter til å betale ned gjeld.
To av dem, Zambia og Sri Lanka, har allerede misligholdt statsgjelden sin. De klarer ikke engang å betjene rentene på lån som finansierer utbyggingen av havner, gruver og kraftverk. I Pakistan har millioner av tekstilarbeidere mistet jobben på grunn av gjeldskrisen - landet har ikke lenger råd til å holde strømmen i gang på fabrikkene til landets viktigste eksportnæring.
Tom valutakasse
Etter at Sri Lanka misligholdt sin gjeld for et år siden, har en halv million arbeidsplasser forsvunnet. Inflasjonen har toppet 50 prosent, og nær halvparten av befolkningen har falt under fattigdomsgrensen. Og en tom valutakasse førte til enorme opptøyer som sendte presidenten på flukt i fjor sommer.
Eksperter spår at med mindre Kina begynner å ettergi gjelden til fattige land, kan det oppstå en ny bølge av misligholdt og politisk kaos.
Et godt eksempel er hvordan situasjonen har utviklet seg i Zambia. Landet har gjennom de siste to tiårene lånt milliarder av dollar fra statlige kinesiske banker for å bygge demninger, jernbaner og veier.
Spiller ikke etter reglene
Lånene fikk fart på Zambias økonomi, men rentebelastningen ble så stor at regjeringen måtte kutte kraftig i andre utgifter: helsevesenet, sosialvesenet og subsidier til frø og gjødsel for landets bønder.
Tidligere ville store, st
