- Madagaskar?!
Ketil Bjørnstad (71) har ikke vært på Madagaskar. Han tror et øyeblikk at han mellomlandet der en gang, men lander, om man kan si det slik, på at han heller ikke gjorde det. Mauritius er det nærmeste han kommer.
- Nei, jeg har nok ikke vært der. Men det er sikkert en grunn til at du spør om det. Har det noe med Paul Valéry å gjøre?
Ketil Bjørnstad har utfordret lytteren i femti år, så også med sitt nye Fartein Valen-oratorium. Men sitt eget pianospill holder han helst i bakgrunnen.
Det er mer enn delvis på grunn av Madagaskar og den franske poeten Paul Valéry at Kontekst er på besøk hjemme hos Bjørnstad en kort kjøretur og en brå innkjørsel utenfor Oslo, langs Mosseveien, inntil en snøhvit fjord.
Vi setter oss «inne hos han», som er Bjørnstads kvarter i sitt eget hjem; et noe overfylt men like fullt oversiktlig kontor hvor en sort Steinway modell a er klemt inn mellom CD-samlinger og bøker. En Spellemann-harpe kaster en silhuett fra bak gardinen. Hans eneste. Neste år vil den være femti år gammel.
Bak det triste utseendet
Kontekst spurte om Madagaskar, Bjørnstad spurte om Valéry, og et sted imellom finner vi den norske komponisten Fartein Valen.
Bjørnstads nyeste album, det første av minst to han kommer med i år, er et møte med både Valen og Valéry.
Valens komposisjon Kirkegården ved havet (1934) ble til med sterk inspirasjon fra Valérys dikt Le Cimètiere Marin (1920).
Kirkegården ved havet ble i hendene til Bjørnstad, sanger Solveig Andsnes, fiolinist Nils Økland og trommeslager Rune Arnesen til Sanger Ved Havets Begynnelse, et oratorium og et bestillingsverk som ble spilt inn under Fartein Valen-festivalen i 2022.
Det er Sanger ved havets begynnelse som altså nå har blitt en utgivelse.
Og Madagaskar er fremdeles en øy. Fartein Valen var her som liten gutt, hvor faren var misjonærprest, og hvor Fartein ble rammet av sykdom flere ganger. I Olav Gurvins biografi fra 1962 står det:
«Han hadde til denne tid vært trivelig og stor for sin alder, men særlig malariaen ga ham en knekk, så han ble tynn og liten av vekst, og resten av livet var han svakelig av seg.»
Det gassiske ettermælet, både i form av tonalitet og fysiske spor, lot seg også til kjenne i komposisjonene til Valen.
Kanskje hadde Bjørnstad dratt på inspirasjonsreise for å komme enda nærmere Valen i forkant av spillingen? Eller kanskje Bjørnstad, som selv har beskrevet de voldsomme kroppslige forandringene han gikk gjennom som ung mann, fra «smellfeit» (hans ord) til anorektiker til en sunnere middelvei, kunne kjenne seg igjen i hvordan fysiske endringer påvirker komposisjoner?
Svaret er altså nei. I hvert fall til det første. Dette med vekt spør jeg ikke om, det blir for dumt, og
- Det var kanskje derfor Valen fikk dette litt triste utseendet og det enormt melankolske, sårbare blikket sitt? spør Bjørnstad.
- Det er meget muli
