Bedre Skole
29.05.2026
Denne bokas ni kapitler følger opp foredrag fra den første norske utdanningshistoriske konferansen i 2023.
Den ble arrangert av «Nettverk for norsk utdanningshistorie» dannet i 2022. En ny konferanse ble avholdt i januar, altså i starten av et år der vi igjen får en konfliktfylt hørings- og beslutningsprosess om revisjon av gjeldende læreplan for norsk grunnutdanning eller et helt nytt planverk.
De temaene som tas opp, er svært ulike i innhold og form. I denne bokomtalen går jeg nærmere inn på de fire kapitlene jeg har størst forutsetninger for å mene noe om.
Ny læreplan igjen?
Siden Mønsterplanen fra 1974 har vi fått helt nye nasjonale læreplaner rundt hvert tiende år: M87, L97, LK06, LK20 i tillegg til mindre revisjoner blant annet i 1985, 1999 og 2013. Det har dels vært store forskjeller mellom læreplanene blant annet i kunnskaps- og læringssyn;
grad av faglig og metodisk detaljering; vekt mellom faglig kunnskap, metodiske ferdigheter og holdningsdannelse; organisering av fagene, rom for fler- og tverrfaglige opplegg og balansen mellom lokalt, nasjonalt og globalt lærestoff.
Noen av disse temaene er berørt i flere av denne bokas kapitler. Særlig to av kapitlene handler om nyere norsk læreplanhistorie.
Geografifagets historie
I kapittel 5 skriver Erlend Eidsvik om «Geografi og geografisk tenking i norsk grunnutdanning eit historisk riss». Det er blitt et svært opplysende, ryddig og velskrevet kapittel. Han starter med innføringen av geografifaget i latinskolen fra 1739, deretter da det fikk status som eget fag i folkeskolen fra 1889, og til slutt geografi som ett av tre likestilte samfunnsfag fra L74. Eidsvik dokumenterer tydelig hvordan geografifaget, kanskje særlig i M74 og M87, blir preget av viktige faglige og politiske temaer i samtiden:
forurensninger, natur- og miljøvern, ulike og urettferdige levekår i deler av verden, utviklingsbistand fra nord til sør, fordommer og rasisme overfor andre folkeslag m.m. Han nevner i en setning at geografiens globale perspektiv «adresserer stereotypiseringa av andre verdsdelar, folkegrupper og levesett, noko lærebøkene under førre læreplan i stor grad gjorde» (s. 91).
Godkjente fordommer og rasisme
Her får jeg lyst til å bruke litt mer plass enn Eidsvik på å følge opp hvordan selv skolemyndighetenes godkjente lærebøker i geografi kunne spre stereotyper og fordommer. (Det var offentlig godkjenning av slike bøker fram til år 2000.) La meg ta eksempler fra to mye brukte geografibøker for å understreke hvor utbredt dette var. I seminarierektor Schulstads læ
Gå til medietDe temaene som tas opp, er svært ulike i innhold og form. I denne bokomtalen går jeg nærmere inn på de fire kapitlene jeg har størst forutsetninger for å mene noe om.
Ny læreplan igjen?
Siden Mønsterplanen fra 1974 har vi fått helt nye nasjonale læreplaner rundt hvert tiende år: M87, L97, LK06, LK20 i tillegg til mindre revisjoner blant annet i 1985, 1999 og 2013. Det har dels vært store forskjeller mellom læreplanene blant annet i kunnskaps- og læringssyn;
grad av faglig og metodisk detaljering; vekt mellom faglig kunnskap, metodiske ferdigheter og holdningsdannelse; organisering av fagene, rom for fler- og tverrfaglige opplegg og balansen mellom lokalt, nasjonalt og globalt lærestoff.
Noen av disse temaene er berørt i flere av denne bokas kapitler. Særlig to av kapitlene handler om nyere norsk læreplanhistorie.
Geografifagets historie
I kapittel 5 skriver Erlend Eidsvik om «Geografi og geografisk tenking i norsk grunnutdanning eit historisk riss». Det er blitt et svært opplysende, ryddig og velskrevet kapittel. Han starter med innføringen av geografifaget i latinskolen fra 1739, deretter da det fikk status som eget fag i folkeskolen fra 1889, og til slutt geografi som ett av tre likestilte samfunnsfag fra L74. Eidsvik dokumenterer tydelig hvordan geografifaget, kanskje særlig i M74 og M87, blir preget av viktige faglige og politiske temaer i samtiden:
forurensninger, natur- og miljøvern, ulike og urettferdige levekår i deler av verden, utviklingsbistand fra nord til sør, fordommer og rasisme overfor andre folkeslag m.m. Han nevner i en setning at geografiens globale perspektiv «adresserer stereotypiseringa av andre verdsdelar, folkegrupper og levesett, noko lærebøkene under førre læreplan i stor grad gjorde» (s. 91).
Godkjente fordommer og rasisme
Her får jeg lyst til å bruke litt mer plass enn Eidsvik på å følge opp hvordan selv skolemyndighetenes godkjente lærebøker i geografi kunne spre stereotyper og fordommer. (Det var offentlig godkjenning av slike bøker fram til år 2000.) La meg ta eksempler fra to mye brukte geografibøker for å understreke hvor utbredt dette var. I seminarierektor Schulstads læ
