Utdanning
08.03.2024
PISA-spøkelset er som andre spøkelser, det er usynlig, men setter sine spor likevel. Men vi vet mer enn nok til ikke å la oss skremme.
Nedslående resultater på den internasjonale elevtesten PISA har nok en gang utløst en opphetet debatt for eller imot elevenes læring i skolen. Det er synd. Disse resultatene burde heller vekke vår nysgjerrighet omkring hva elevene trenger for å lære, og med det en ambisjon om å ta nye grep i så måte.
Man kan bli redd av mindre. Siden PISA-testene måler elevenes kunnskap på områder som OECD anser som viktige for å sikre nasjoners konkurransekraft i et globalt arbeidsmarked, handler det om noe så stort som nasjonens overlevelse, på litt lengre sikt. Slik kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tatt til orde for 1), må det tas grep.
Gammel idé skjøt fart i 2000
Ideen om å stramme grepet om elevenes læring i skolen er gammel, men skjøt ordentlig fart da landet sto overfor sitt første såkalte PISA-sjokk i år 2000. Da hadde Norge vært tilsluttet OECD i 18 år allerede, med tilhørende bestrebelser for å utvikle et kunnskapseffektivt utdanningssystem.
Forestillingen om å representere en av verdens beste skoler raknet altså fra den ene dagen til den andre og med den påfølgende reformen Kunnskapsløftet skulle skolene forpliktes til å oppnå bedre læringsresultater gjennom klart definerte mål, systematisk testing og kontrollsystemer for måloppnåelse 2).
Skolestyring under lupen
Så skulle man tro at PISA-resultatene ble bedre med årene, heller enn dårligere. Selv om det opplagt er flere årsaker til at elevene lærer mindre i skolen dag - de
Gå til medietMan kan bli redd av mindre. Siden PISA-testene måler elevenes kunnskap på områder som OECD anser som viktige for å sikre nasjoners konkurransekraft i et globalt arbeidsmarked, handler det om noe så stort som nasjonens overlevelse, på litt lengre sikt. Slik kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tatt til orde for 1), må det tas grep.
Gammel idé skjøt fart i 2000
Ideen om å stramme grepet om elevenes læring i skolen er gammel, men skjøt ordentlig fart da landet sto overfor sitt første såkalte PISA-sjokk i år 2000. Da hadde Norge vært tilsluttet OECD i 18 år allerede, med tilhørende bestrebelser for å utvikle et kunnskapseffektivt utdanningssystem.
Forestillingen om å representere en av verdens beste skoler raknet altså fra den ene dagen til den andre og med den påfølgende reformen Kunnskapsløftet skulle skolene forpliktes til å oppnå bedre læringsresultater gjennom klart definerte mål, systematisk testing og kontrollsystemer for måloppnåelse 2).
Skolestyring under lupen
Så skulle man tro at PISA-resultatene ble bedre med årene, heller enn dårligere. Selv om det opplagt er flere årsaker til at elevene lærer mindre i skolen dag - de
