La meg få én ting sagt med en gang: Jeg er hverken støtt, krenket eller hårsår for at denne låten har blitt laget. Men den får meg til å tenke på to ting som engasjerer meg - retten til å utøve fri kunst (ikke god eller dårlig kunst, men bare fri kunst) og rasisme rettet mot østasiatere. Det kan virke som om dette er to temaer som ikke har noe med hverandre å gjøre, men akkurat i dette tilfellet, så henger de sammen.
Jeg er prinsipielt mot kansellering
Prinsipielt er jeg imot å «kansellere» kunst, fordi det er noe vi kan lære av, reflektere over og bruke som et verktøy for å tilegne oss mer kunnskap. Mange låter og musikk av sin tid var både vakre, belysende og flotte, men som kanskje i dag er noe vi synes er «cringy». Musikk skal kunne fremprovosere følelse, debatt og dialog. Det er det samme om det er god eller dårlig musikk.
Når det er sagt, så forstår jeg ikke hvordan man som en mer opplyst
