Fysioterapeuten
26.08.2020
Innledning
Norske kommuner er pålagt å ha et fysioterapitilbud for å ivareta kommunehelsetjenestens oppgaver. Det mangler imidlertid kunnskap om hva fysioterapeutene faktisk gjør og hvilke pasientgrupper som oppsøker fysioterapeut. Det samme gjelder målsetting for behandlingen, og hvordan det går med pasientene på kort og lang sikt. Spesielt mangelfull er kunnskapen om pasientene i privat fysioterapipraksis; det rapporteres kun om diagnose, antall behandlinger og takstbruk til norske helsemyndigheter gjennom Helfo.
Fysioterapeuter behandler pasienter med stor variasjon i symptomer og diagnoser,
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
alder, funksjonsnivå, arbeidsevne og prognose (1). Fysioterapi tidlig i forløpet har vist positive effekter både i form av lavere forbruk av helsetjenester totalt (2) og lavere medikamentforbruk (3). Direkte tilgang til fysioterapi trådte i kraft 1. januar 2018. Dette stiller større krav til kommunikasjon, samhandling og koordinering av fysioterapi (4). Dersom fysioterapeuten er pasientens første kontakt med helsetjenesten, er det spesielt viktig at terapeuten kartlegger bredt med tanke på faktorer som kan ha betydning for pasientforløpet, og planlegger tiltak ut fra det.
FYSIOPRIM er et forskningsprogram for fysioterapi i primærhelsetjenesten, og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, NTNU og Trondheim kommune ved Enhet for fysioterapitjenester. I 2010 så vi et behov for å etablere en mer omfattende systematikk i innsamling av data om pasienter som mottar fysioterapitjenester, hvilke tiltak som gjennomføres og i hvilken grad behandlingsmålene blir oppnådd (5). Standardiserte spørreskjema ble innlemmet i et elektronisk registreringsverktøy (ERV), og vi etablerte en database som inkluderte data om prognostiske faktorer, mål, tiltak og innhold i de mest brukte behandlingsmetodene. Dataene legger til rette for studier om kliniske forløp for pasienter som mottar behandling fra fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Vi ønsket også at systematiske data skulle være et nyttig verktøy for fysioterapeutene, der de fikk tilgang til innsamlet pasientinformasjon og kunne nyttiggjøre seg denne i behandling, dokumentasjon og samhandling. Til sammen har nærmere 200 fysioterapeuter i ni kommuner i alle landets helseregioner bidratt til systematisk registrering i større eller mindre grad til det som nå har blitt en stor database med pasient- og terapeutrapporterte data og pasientforløp.
I Trondheim kommune fikk samtlige fysioterapeuter tilbud om å delta, både fastlønnede og de som jobber i privat praksis. I denne artikkelen fokuserer vi på implementeringsprosessen i Trondheim; hvilke forberedende tiltak som ble igangsatt, selve rekrutteringsprosessen og hvilke tiltak vi satte i verk for å stimulere fysioterapeuter til å ta i bruk ERV i sin kliniske hverdag. Vi har systematisk samlet inn tilbakemeldinger fra fysioterapeutene som ble med i prosjektet - både de som fortsatte og de som etter hvert sluttet - for å besvare i hvilken grad fysioterapeuter faktisk bruker ERV, hvilken klinisk nytte de har hatt av det og hva som kan være nyttig lærdom for andre som ønsker å innføre ERV for helsepersonell.
Hoveddel
I. Datainnsamling og rekruttering
Vi vil i det følgende først beskrive tiltak vi har iverksatt under forberedelse, rekruttering og gjennomføring av prosjektet og dernest hvilke fordeler og ulemper fysioterapeuter har erfart gjennom deltakelse i prosjektet.
Forberedelse i 2015
Arbeidet med utvikling av ERV hadde pågått siden oppstart av FYSIOPRIM i 2010, men det var i utgangspunktet kun tilpasset fysioterapeuter i privat praksis. Vi ønsket i Trondheim å innlemme også fastlønte fysioterapeuter, som primært jobber med barn og eldre. For å involvere hele fagfeltet og få en bred oppslutning om prosjektet, ble det opprettet arbeidsgrupper for videreutvikling av registreringsverktøyet med representanter fra forskningsmiljøet og fra Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune. Arbeidsgruppene bestemte hvilke spørreskjema og variabler som skulle inngå i registreringspakkene for å få en bred kartlegging av ulike grupper av pasienter/brukere. En protokollartikkel av Evensen et al. (2018) beskriver innholdet i registreringen og hyppighet i datainnsamlingen (5).
Rekruttering av fysioterapeuter
Alle fysioterapeuter i Trondheim kommune ble invitert til et felles «KICK-OFF»-møte i oktober 2015 for informasjon om prosjektet og motivasjon til deltakelse. Av totalt 97 privatpraktiserende fysioterapeuter var det 76 fra 22 ulike institutt som ønsket å delta med systematisk registrering i FYSIOPRIM.
De fastlønte fysioterapeutene i Trondheim ble pålagt å registrere alle brukere som samtykket til deltakelse. For de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene var det derimot frivillig å være med i prosjektet. Det ble rekruttert superbrukere blant fysioterapeutene som skulle ha en utvidet funksjon i opplæring og støtte for fastlønte fysioterapeuter, samt være et bindeledd mellom de utøvende fysioterapeutene og forskerne/ prosjektledelsen. Blant de selvstendig næringsdrivende ble tre fysioterapeuter frikjøpt fra sine driftstilskudd i 10% stilling. Hovedoppgavene deres var å delta i arbeidsgruppene og påvirke valg av variabler, bistå i opplæring og motivering av fysioterapeuter, svare på henvendelser og besøke de aktuelle fysikalske instituttene. Det ble også rekruttert en kontaktperson fra hvert institutt som skulle bistå i opplæring av sine kolleger.
Det ble utviklet opplæringsmanualer og -program til de utøvende fysioterapeutene. Opplæringen ble gjennomført med besøk på alle institutt før oppstart. Alle mottok et nettbrett med ferdig installert soft
Gå til medietFysioterapeuter behandler pasienter med stor variasjon i symptomer og diagnoser,
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
alder, funksjonsnivå, arbeidsevne og prognose (1). Fysioterapi tidlig i forløpet har vist positive effekter både i form av lavere forbruk av helsetjenester totalt (2) og lavere medikamentforbruk (3). Direkte tilgang til fysioterapi trådte i kraft 1. januar 2018. Dette stiller større krav til kommunikasjon, samhandling og koordinering av fysioterapi (4). Dersom fysioterapeuten er pasientens første kontakt med helsetjenesten, er det spesielt viktig at terapeuten kartlegger bredt med tanke på faktorer som kan ha betydning for pasientforløpet, og planlegger tiltak ut fra det.
FYSIOPRIM er et forskningsprogram for fysioterapi i primærhelsetjenesten, og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, NTNU og Trondheim kommune ved Enhet for fysioterapitjenester. I 2010 så vi et behov for å etablere en mer omfattende systematikk i innsamling av data om pasienter som mottar fysioterapitjenester, hvilke tiltak som gjennomføres og i hvilken grad behandlingsmålene blir oppnådd (5). Standardiserte spørreskjema ble innlemmet i et elektronisk registreringsverktøy (ERV), og vi etablerte en database som inkluderte data om prognostiske faktorer, mål, tiltak og innhold i de mest brukte behandlingsmetodene. Dataene legger til rette for studier om kliniske forløp for pasienter som mottar behandling fra fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Vi ønsket også at systematiske data skulle være et nyttig verktøy for fysioterapeutene, der de fikk tilgang til innsamlet pasientinformasjon og kunne nyttiggjøre seg denne i behandling, dokumentasjon og samhandling. Til sammen har nærmere 200 fysioterapeuter i ni kommuner i alle landets helseregioner bidratt til systematisk registrering i større eller mindre grad til det som nå har blitt en stor database med pasient- og terapeutrapporterte data og pasientforløp.
I Trondheim kommune fikk samtlige fysioterapeuter tilbud om å delta, både fastlønnede og de som jobber i privat praksis. I denne artikkelen fokuserer vi på implementeringsprosessen i Trondheim; hvilke forberedende tiltak som ble igangsatt, selve rekrutteringsprosessen og hvilke tiltak vi satte i verk for å stimulere fysioterapeuter til å ta i bruk ERV i sin kliniske hverdag. Vi har systematisk samlet inn tilbakemeldinger fra fysioterapeutene som ble med i prosjektet - både de som fortsatte og de som etter hvert sluttet - for å besvare i hvilken grad fysioterapeuter faktisk bruker ERV, hvilken klinisk nytte de har hatt av det og hva som kan være nyttig lærdom for andre som ønsker å innføre ERV for helsepersonell.
Hoveddel
I. Datainnsamling og rekruttering
Vi vil i det følgende først beskrive tiltak vi har iverksatt under forberedelse, rekruttering og gjennomføring av prosjektet og dernest hvilke fordeler og ulemper fysioterapeuter har erfart gjennom deltakelse i prosjektet.
Forberedelse i 2015
Arbeidet med utvikling av ERV hadde pågått siden oppstart av FYSIOPRIM i 2010, men det var i utgangspunktet kun tilpasset fysioterapeuter i privat praksis. Vi ønsket i Trondheim å innlemme også fastlønte fysioterapeuter, som primært jobber med barn og eldre. For å involvere hele fagfeltet og få en bred oppslutning om prosjektet, ble det opprettet arbeidsgrupper for videreutvikling av registreringsverktøyet med representanter fra forskningsmiljøet og fra Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune. Arbeidsgruppene bestemte hvilke spørreskjema og variabler som skulle inngå i registreringspakkene for å få en bred kartlegging av ulike grupper av pasienter/brukere. En protokollartikkel av Evensen et al. (2018) beskriver innholdet i registreringen og hyppighet i datainnsamlingen (5).
Rekruttering av fysioterapeuter
Alle fysioterapeuter i Trondheim kommune ble invitert til et felles «KICK-OFF»-møte i oktober 2015 for informasjon om prosjektet og motivasjon til deltakelse. Av totalt 97 privatpraktiserende fysioterapeuter var det 76 fra 22 ulike institutt som ønsket å delta med systematisk registrering i FYSIOPRIM.
De fastlønte fysioterapeutene i Trondheim ble pålagt å registrere alle brukere som samtykket til deltakelse. For de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene var det derimot frivillig å være med i prosjektet. Det ble rekruttert superbrukere blant fysioterapeutene som skulle ha en utvidet funksjon i opplæring og støtte for fastlønte fysioterapeuter, samt være et bindeledd mellom de utøvende fysioterapeutene og forskerne/ prosjektledelsen. Blant de selvstendig næringsdrivende ble tre fysioterapeuter frikjøpt fra sine driftstilskudd i 10% stilling. Hovedoppgavene deres var å delta i arbeidsgruppene og påvirke valg av variabler, bistå i opplæring og motivering av fysioterapeuter, svare på henvendelser og besøke de aktuelle fysikalske instituttene. Det ble også rekruttert en kontaktperson fra hvert institutt som skulle bistå i opplæring av sine kolleger.
Det ble utviklet opplæringsmanualer og -program til de utøvende fysioterapeutene. Opplæringen ble gjennomført med besøk på alle institutt før oppstart. Alle mottok et nettbrett med ferdig installert soft
