Fagpressenytt

Professor Johannes Lunde Hatfi ld forklarer hva som skjer når vi setter på en hvilken som helst skjerm. Fokuset vandrer. Det gjelder hjemme i stua, i det offentlige rom – og i klasserommet.
Hatfi ld er forsker ved Universitetet i Innlandet, og han har de siste årene brukt mye tid på å kartlegge hvordan den norske elevpopulasjonen har forandret seg de siste 20 årene.
Jevnlig dukker nemlig temaet opp. «Unger er mindre konsentrerte enn før», er en overskrift som vandrer rundt i mediene i stadig nye former. Det etterlatte inntrykket er at dagens skolebarn knapt klarer å konsentrere seg lenger, og at barnehjernen er i kraftig endring fra bare noen år tilbake. Men stemmer det, egentlig? Tidligere denne våren kom rapporten som på mange måter bekrefter hypotesen om at fokuset er på vei ut av klasserommet: Hatfi lds studie fra Universitetet i Innlandet (INN) viser at lærere med lang erfaring i skolen, og på tvers av skoletrinn, ser store forskjeller på barn nå og for 20 år siden.
I studien har 812 lærere fra hele landet, fra barneskole til videregående, gitt grundige tilbakemeldinger på hva de opplever i klasserommet. I tillegg til dårligere akademiske evner, mindre motivasjon og utholdenhet trekker de frem dårligere konsentrasjon hos elevene.
«Elevene forventer raskere respons som ligner på det de opplever i gaming. Når de ikke får umiddelbar tilbakemelding, blir de uengasjerte», sier en lærer.
– Før kunne klassene jobbe lenge med en oppgave uten at det var noe problem. I dag må lærerne skifte aktivitet oftere for at elevene skal klare å følge med på undervisningen, sier Johannes Lunde Hatfi ld.
– Dagens lærebøker er også tilpasset «dårligere» konsentrasjon. De har fle e bilder, er mer tegneserieaktige og nesten litt barnslige.
Ha