LO-Aktuelt
04.05.2024
Jean Rose Reyes Alquizar ga alltid det lille ekstra på jobb, helt til det gjorde henne syk. Mange som henne forsvinner ut av arbeidslivet for godt.
Det dunker så høyt av pulsen inni henne at hun ikke klarer å snakke. Stemmene fra kollegene og pasientene hun skal hjelpe, blir utydelige. Jean Rose Reyes Alquizar er på jobb som sekretær i resepsjonen ved Trøndelag Ortopediske Verksted, men nå sliter hun med å puste. Så begynner hun å gråte.
- Alt bare svartnet helt for meg. Det ble så overveldende. Jeg ble sensitiv til alt og klarte ikke å være på det rommet. Jeg måtte ut derifra, forteller Alquizar.
Ville mestre alt
Det var høsten 2019, og hun var 22 år gammel da hun ikke klarte å stoppe panikken som vokste i henne. Hun syntes det var ekkelt at det skjedde foran folk. «Nå må du skjerpe deg, du er på jobb. Ikke gjør dette her i offentligheten», tenkte hun. Det gjorde panikkanfallet enda verre.
Den siste tiden hadde det hopet seg opp både på jobb og i privatlivet. Alquizar var ung og ville vise at hun dugde. Hun sa ja til alt hun ble bedt om å gjøre på jobb. Samtidig stilte hun mye opp for en person nær henne som slet psykisk. Hun glemte å passe på sin egen helse.
- Jeg ville mestre alt, selv om det gikk utover min grense. Det gjorde at jeg ble veldig utslitt.
Tankekjør og uro i kroppen gjorde at hun slet med å sove. Hun begynte å være mye borte fra jobb. Aller helst ville hun bare være hjemme og slippe å møte noen.
- Men jeg gikk videre med jobben og livet. Så bare raste alt sammen, forteller Alquizar.
Det var da hun begynte å få panikkanfall på jobb.
Mange unge sliter
Jean Rose Reyes Alquizar sitter på en benk ved Ladestien i Trondheim og forteller om opplevelsene hun hadde for mer enn fem år siden. Her langs fjorden gikk hun mye turer da hun var syk. Naturen hjalp til med å distrahere henne fra de negative tankene.
I dag er hun nestleder i ungdomsutvalget i Fagforbundet Trøndelag. Hun velger å være åpen om det hun har vært igjennom, fordi hun tror det kan bety noe for andre unge i arbeidslivet som sliter psykisk.
Dem ser det ut til at det bare blir flere og flere av. Ifølge flere undersøkelser øker nemlig andelen unge voksne som melder om psykiske plager. Økningen er særlig stor
Les opprinnelig artikkel- Alt bare svartnet helt for meg. Det ble så overveldende. Jeg ble sensitiv til alt og klarte ikke å være på det rommet. Jeg måtte ut derifra, forteller Alquizar.
Ville mestre alt
Det var høsten 2019, og hun var 22 år gammel da hun ikke klarte å stoppe panikken som vokste i henne. Hun syntes det var ekkelt at det skjedde foran folk. «Nå må du skjerpe deg, du er på jobb. Ikke gjør dette her i offentligheten», tenkte hun. Det gjorde panikkanfallet enda verre.
Den siste tiden hadde det hopet seg opp både på jobb og i privatlivet. Alquizar var ung og ville vise at hun dugde. Hun sa ja til alt hun ble bedt om å gjøre på jobb. Samtidig stilte hun mye opp for en person nær henne som slet psykisk. Hun glemte å passe på sin egen helse.
- Jeg ville mestre alt, selv om det gikk utover min grense. Det gjorde at jeg ble veldig utslitt.
Tankekjør og uro i kroppen gjorde at hun slet med å sove. Hun begynte å være mye borte fra jobb. Aller helst ville hun bare være hjemme og slippe å møte noen.
- Men jeg gikk videre med jobben og livet. Så bare raste alt sammen, forteller Alquizar.
Det var da hun begynte å få panikkanfall på jobb.
Mange unge sliter
Jean Rose Reyes Alquizar sitter på en benk ved Ladestien i Trondheim og forteller om opplevelsene hun hadde for mer enn fem år siden. Her langs fjorden gikk hun mye turer da hun var syk. Naturen hjalp til med å distrahere henne fra de negative tankene.
I dag er hun nestleder i ungdomsutvalget i Fagforbundet Trøndelag. Hun velger å være åpen om det hun har vært igjennom, fordi hun tror det kan bety noe for andre unge i arbeidslivet som sliter psykisk.
Dem ser det ut til at det bare blir flere og flere av. Ifølge flere undersøkelser øker nemlig andelen unge voksne som melder om psykiske plager. Økningen er særlig stor
