Fagpressenytt

Vidar Mokleiv forteller at de har slitt med å få opp ytelsen i besetningen etter at de tok i bruk det nye fjøset. I det gamle båsfjøset lå den på ca. 7 500 kg og økte til 8 300 kg i nyfjøset, men der stoppet det. Etter mye leting ble årsaken funnet i vekten i den ene kraftfôrautomaten der roetopp og hovedkraftfôret var byttet om. Så fort underfôringen med kraftfôr ble rettet opp steg ytelsen med 20 prosent hos kyrne i tidliglaktasjon og mellom 10 og 15 for kyrne som hadde melket litt lenger. 9 000 kg er målet for ytelsen, og nå ser det ut som et realistisk målsetting. - Nykalverne har vært fantastiske til å melke nå, forteller Vidar. - Noen har passert 50 kg i dagsavdrått og tidligere var vi fornøyd hvis noen kom over 40.



Alt annet må vente når det er kalving

Hos Anne og Vidar har kalvingen og kalvens første timer topp prioritet. Uansett tid på døgnet er de alltid til stede under kalving. Så snart kalven er ute startes melkemaskina og kua melkes. Kalven får så mye råmelk den vil ha og det kan bety opptil 5 til 5,5 liter i første målet. Råmelka testet med refraktometer og resultatet noteres i helsekortet. Erfaringen er at kvaliteten er litt varierende på kviger og andrekalvere. Stort sett er den bedre på de eldre kyrne, men ikke alltid. Anne og Vidar sørger for alltid å ha minst 8 x 1,5 liter med råmelk i fry