Forskerforum
29.01.2024
Ikke alt gikk som planlagt på veien mot åpen publisering. Nå presenteres nye tiltak og strategier.
PLAN S - De som står bak Plan S, har fått kalde føtter. De hadde ikke tenkt på at Nature skal ha 120 000 kroner per artikkel. Nå kan bare de rikeste publisere i de fineste tidsskriftene.
Det sier professor Göran Erik Nilsson. Han sitter i styret for det ideelle forlaget The Company of Biologists, som utgir fem biologitidsskrift.
I 2018, da flere store forskningsfond og forskningsråd gikk sammen i cOAlition S og presenterte Plan S for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, fryktet Nilsson at det kom til å ta livet av tidsskriftene.
Han mener fortsatt at det kommer til å gå dårlig.
FRYKTER TIDSSKRIFTDØD
Nå har Universitetet i Oslo (UiO), der Nilsson jobber, en PAR (Publish and Read)-avtale med The Company of Biologists. Det vil si at de betaler et abonnement som også inkluderer at artiklene UiO publiserer, blir gjort åpent tilgjengelig.
Andre som vil publisere i tidsskriftene Nilsson jobber med, må ut med over 50 000 kroner. Nilsson mener det må til for å dekke kostnadene, men det er dyrere enn mange andre.
- En aktiv forskergruppe kan publisere fem til ti artikler i året. Da er det en halv million i året bare for å publisere i et helt normalt tidsskrift, sier Nilsson.
Han frykter fortsatt at hvis forfatterne må betale alt, vil tidsskriftene få færre manuskripter og dermed lavere inntekter. En stund kan de tære på oppsparte midler, men når det er tomt, blir kanskje løsningen å selge til et megaforlag.
- Hvis alt skal være åpent fra 2025, må vi gjøre det. Men da går pengene, og om ti år er det slutt, sier Nilsson.
EN HARRY MODELL
Nilsson er ikke den eneste som ser at Plan S og åpen tilgang-omveltningen har ført forskerne fra én dårlig modell, med dyre abonnementer, til en enda verre modell.
- Modellen med forfatterbe
Gå til medietDet sier professor Göran Erik Nilsson. Han sitter i styret for det ideelle forlaget The Company of Biologists, som utgir fem biologitidsskrift.
I 2018, da flere store forskningsfond og forskningsråd gikk sammen i cOAlition S og presenterte Plan S for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, fryktet Nilsson at det kom til å ta livet av tidsskriftene.
Han mener fortsatt at det kommer til å gå dårlig.
FRYKTER TIDSSKRIFTDØD
Nå har Universitetet i Oslo (UiO), der Nilsson jobber, en PAR (Publish and Read)-avtale med The Company of Biologists. Det vil si at de betaler et abonnement som også inkluderer at artiklene UiO publiserer, blir gjort åpent tilgjengelig.
Andre som vil publisere i tidsskriftene Nilsson jobber med, må ut med over 50 000 kroner. Nilsson mener det må til for å dekke kostnadene, men det er dyrere enn mange andre.
- En aktiv forskergruppe kan publisere fem til ti artikler i året. Da er det en halv million i året bare for å publisere i et helt normalt tidsskrift, sier Nilsson.
Han frykter fortsatt at hvis forfatterne må betale alt, vil tidsskriftene få færre manuskripter og dermed lavere inntekter. En stund kan de tære på oppsparte midler, men når det er tomt, blir kanskje løsningen å selge til et megaforlag.
- Hvis alt skal være åpent fra 2025, må vi gjøre det. Men da går pengene, og om ti år er det slutt, sier Nilsson.
EN HARRY MODELL
Nilsson er ikke den eneste som ser at Plan S og åpen tilgang-omveltningen har ført forskerne fra én dårlig modell, med dyre abonnementer, til en enda verre modell.
- Modellen med forfatterbe
