Han legger til:
- Noen ganger er det lokalaviser som havner midt oppi krisen, slik det var tilfelle med 22. juli eller Gjerdrum, og disse er ikke nødvendigvis like erfarne i den type situasjon som Oslo-journalistene.
Vedvarende stressreaksjoner
Da 22-juli-terroren inntraff, var de fleste redaksjonene i såkalt ferie-modus, og flere uerfarne, unge sommervikarer ble sendt til Utøya på oppdrag. Flere journalister har fått angstsymptomer og stresslidelser som følge av dårlig oppfølging i etterkant av hendelsen.
- Det er viktig å bruke tid på bearbeidelse. Det forebygger at stressreaksjonene vedvarer og blir verre med tiden. Å legge lokk på opplevelsen, og la den ligge å ulme over lang tid, kan medføre at skaden blir større. Det vi ser med journalister er at stress har samlet seg over mange år og har skapt slitasje over tid, forklarer Idås.
- Hvordan kan journalister forebygge stress og traume?
- I første omgang må journalistene huske å hvile, spise og ta vare på seg selv. Så er det viktig å prate om opplevelsen med kollegaer som journalisten har tillit til. Den samtalen er ofte det som skal til for å bearbeide sterke inntrykk, gjerne mens de er ute på jobb også, svarer Idås.
Etiske dilemmaer
Idås skriver doktorgrad-avhandling om stress- og traumebelastninger blant journalister. Han har blant annet gjort studier om journalister som har dekket store kriser som Baneheia-saken, Alvdal-saken, tsunamien i Sørøst-Asia og 22. juli-terroren. Han mener det finnes en moralsk dissonans mellom journalistene og andre yrkesgrupper som vanligvis er til stede under krisesituasjoner.
- De største stressreaksjoner blant ambulansearbeidere og innsatspersonell utløses ofte av de groteske inntrykkene de opplever på jobb, men de har også strengere retningslinjer for bearbeidelsen av traumer. Journalister blir derimot ofte sterkt påvirket av de etiske dilemmaer i forhold til yrkesrollen, sier han og forklarer videre:
- Det å ikke skulle hjelpe til i en situasjon med rammede, døde og enorme skader kan være belastende for journalister i etterkant.
Ifølge Idås er det viktig at journalister er trygge i yrkesrollen sin. De må huske at medienes samfunnsoppdrag er å informere befolkningen om hendelser, ikke gi førstehjelp eller assistere helsepersonell.
- Det er viktig at journalistene er trygge og bevisste på rollen sin, slik at de kan distansere seg og utføre oppdraget. Det gir et skjold og et vern som gjør en sterkere til å stå midt oppi en krise.
Blir tema på seminar
Belastning etter traumatiske hendelser blir en del av temaet når nyåpnede Pressens hus arrangerer sitt første seminar fredag denne uka.
Seminaret live-sendes fredag 4. juni klokka 9-12 og skal ta for seg to hovedtemaer. Første tema omhandler hvordan mediedekningen kan være en tilleggsbelastning for overlevende, pårørende og innsatspersonell.
Siste del vil omhandle hvordan redaktører og journalister bør følge opp hverandre for å bearbeide sterke inntrykk etter traumatiske hendelser. Dette vil bli diskutert av nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2, forskningsleder Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og tidligere journalist og beredskapsrådgiver i NHO, Lars Magne Hovtun.
Idås skal også legge fram utkast til en veileder for hvordan journalister og redaktører kan følge opp kollegaene sine.
Image-text:
Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag ber journalister huske å snakke om opplevelser for å bearbeide inntrykk.
Foto: Kristine Lindebø
