Hvem var den første personen du møtte i livet? Etter all sannsynlighet var det en jordmor. De som tar imot, og av og til redder, liv kalles av mange verdens eldste yrke. Kvinner har født, og fått fødselshjelp, gjennom hele vår historie, og i 1818 ble en viktig milepæl passert. Da kom jordmorskolen i stand, den første utdanningen for norske kvinner.
- Historien om jordmoryrket er viktig sosialhistorie og kvinnehistorie.
Det sier Aud Farstad. Hun er historiker, og har skrevet boken På liv og død - Distriktsjordmødrenes historie. Hun understreker at historien om jordmorutdanningen begynner lenge før 1818.
- Første gang jordmoren er nevnt er i Mosebøkene. I mange av de tyske statene i middelalderen ble de for eksempel utdannet som håndverkere, i lære hos en apoteker eller en annen jordmor.
Naturens gang og guds vilje
I Norge sto det allerede i den gamle kristenretten at en kvinne skulle hjelpe til under fødsel og «ikke forlate konen før barnet var lagt til hennes bryst». Etter reformasjonen fikk religion en viktig rolle for fødselen. Prester skulle undervise jordmødre, og den viktigste kompetansen når liv sto på spill var å be for kvinnens liv, og å gjennomføre nøddåp dersom det ble nødvendig.
Aud Farstad er historiker og har skrevet boka På liv og død - Distriktsjordmødrenes historie. Foto: Nils Peder Farstad
- Den store forskjellen på å være kvinne nå og da, var at før var du virkelig slave av biologien. I 1818 og tidligere, var det en reell fare for å dø under fødsel, sier Farstad.
- For ikke å snakke om hvor lett det var å miste barnet. Rundt år 1800 kunne du regne med at halvparten av et kull døde før de fylte 25 år. Mange av disse døde under fødsel.
Før jordmødrene med utdanning begynte sitt virke, var såkalte hjelpekoner ansvarlige. En hjelpekone var en kvinne i bygda eller området som ble tilkalt når fødselen nærmet seg.
- Hjelpekonene gjorde ikke annet enn å vente på naturens gang. Mange var dårlige, mens andre var dyktige og hadde lært seg en del gjennom erfaring, ikke minst sin egen, sier Farstad.
Det var et tidlig krav til jordmødre at de skulle ha født selv. Kjennskap til kjønnsliv og fødsler kom med ekteskapet, og erfaringen kom godt med. Når det gikk galt var det om å gjøre å redde moren.
- I et økonomisk perspektiv var det viktigst å redde henne, hun var jo del av en familie.
Hvis det gikk galt under fødsel gjaldt det å få barnet ut. Det mangler ikke eksempler på verktøy som ble brukt til dette, forteller Farstad.
- Fra 1600-tallet kom det nye oppfinnelser. Det var avskrekkende utstyr som ble brukt, for eksempel til å borre hull i barnets kranium. Sånn skulle hjernemassen renne ut, så hodeomkretsen ble mindre og de kunne få ut barnet. Det var viktig å vente til barnet var dødt før de kunne gjøre dette.
Først mot slutten av 1800-tallet kom antiseptikken kom til Norge. Før det var det lite kunnskap om bakterier, og stor fare for å dø av infeksjoner.
- Sett med våre øyne var medisinen på tidlig 1800-tall fullstendig primitiv. Alle de første keisersnittene som ble gjort førte til at kvinnene døde av infeksjoner. Legene vasket seg ikke engang på hendene, sier Farstad.
Fra religion til medisinsk vitenskap
En viktig del av historien om jordmorutdanningen handler om overgangen fra religion til medisin. København lå foran, og etablerte i 1787 en jordmorstiftelse som lignet den som senere skulle komme i Oslo.
- Mye
