Jeg kommer akkurat fra et produsentmøte på Røra Fabrikker. For 20 år siden var det 150 nordtrønderske jordbærprodusenter på disse møtene. Nå var vi tre, sier Morten Gustad.
Gården til Morten Gustad på Sparbu ligger i en vestvendt skråning ned mot Borgenfjorden. Han er en av de etter hvert få jordbærprodusentene som holder stand i Nord-Trøndelag, og kan fortelle om en produksjon i stor endring de siste fire til fem årene. Blant de viktigste endringene er dyrking i plasttuneller, importerte jordbærplanter fra Nederland og uvirksomme soppmidler.
- Jeg har satt opp seks dekar med tuneller til jordbær nå i år. Datamaskinen som styrer vanning og gjødsling, i tillegg til stativene vi setter bærkassene på og montering, har kostet oss rundt 1,3 millioner kroner, forteller Gustad.
60-DAGERSPLANTERTidligere var standardopplegget for en norsk jordbærprodusent å dyrke bæra på friland. Jordbærplantene ble satt ut på våren ett år, de ga avling året etter og en kunne høste jordbær på arealet i tre år før det måtte pløyes om. Dette er nå utdatert kunnskap, kan Gustad fortelle. For tre år siden ble det tillatt å importere planter fra utlandet, og nå kommer alle plantene som Gustad planter ut, fra Nederland.
- Den typen jordbærplanter jeg kjøper, tas opp og settes inn på fryselager i desember, siden høsten i Nederland er så lang. Da har plantene hatt lang tid på seg til å sette blomsteranlegg, i motsetning til norske planter som må tas opp i september eller oktober på grunn av lave temperaturer. Det gjør at denne typen planter kan produsere allerede seksti dager etter at de er plantet ut, forteller Gustad.
Plantene han kjøper, kalles faktisk 60-dagersplanter, eller ventebedsplanter, og gir altså avling ett helt år tidligere enn hva norske jordbærplanter ville ha gjort. Men selv om de heter 60-dagersplanter, er det ikke helt sikkert at avlinga kommer nøyaktig seksti dager etter utpl
