Fagpressenytt

HAN tar imot på kontoret sitt i Helse- og omsorgsdepartementet. Skjenker kaffe, og setter seg godt til rette. Nå før valget, er Fysioterapeuten bare ett i en lang rekke av tidsskrift som ønsker ministerens mening om det han kan best: Det norske helsevesenet. Hans politiske rådgiver taster litt på mobilen, og holder et øye med tiden.
- Hva er du mest fornøyd med å ha fått gjennomført i perioden som har gått?
- Det er mye. Men skal jeg nevne én ting, så må det bli kultur- og systemendringen knyttet til pasientens helsetjeneste - et begrep vi innførte da vi overtok. Jeg registrere at begrepet nå går igjen hos mange organisasjoner og virksomheter som driver innen helse, både på fag- og pasientsiden. Etableringen av pasientens helsetjeneste som idé og visjon vil føre til store forandringer i helsetjenesten, også i fremtiden, og langt utover de endringene jeg har klart å få til på fire år, sier Høie.
Som et konkret eksempel på endring, nevner han først og fremst pakkeforløp på kreftområdet. Høie forteller om mange personlige tilbakemeldinger fra pasienter som har opplevd at helsetjenesten fungerer for dem i en svært vanskelig periode i livet.
- Det gjør inntrykk, både gjennom sosiale medier, og ved at folk stopper meg på gaten. Noen av dem som tar kontakt vet at de skal dø av kreft, men klarer likevel å gi ros for måten de ble mottatt på i helsevesenet. Det er sterke tilbakemeldinger å få, sier Høie.
Han er også fornøyd med at regjeringen har greid å få ned ventetiden på helsetjenester generelt, prioritert psykisk helse, og at de har fått på plass en opptrappingsplan på rusfeltet i løpet av perioden som har gått.

Primærhelseteamet står sentralt
- Hva hadde du håpet på å komme lenger med i løpet av disse fire årene?
- Jeg hadde håpet å få til flere endringer i primærhelsetjenesten. Selv om vi har lagt frem den første stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten noen gang, så er det et godt stykke igjen før folk merker en forskjell i hverdagen. For oss er primærhelseteamet et sentralt virkemiddel. Vi ønsker å rive ned siloene i den kommunale helsetjenesten, og sette samarbeidet om pasienten i sentrum. Snart skal vi invitere en god del kommuner til å pilotere primærhelseteamordningen. Når alt er på plass, kan ordningen raskt implementeres i resten av kommunene, sier Høie.
Nye tall fra nasjonale kvalitetsindikatorer viser at kun 13,6 prosent med vedtak om rehabilitering og habilitering i hjemmet har fått utarbeidet en individuell plan, til tross for at denne tjenesten er lovpålagt. Tilsvarende tall for tjenestemottakere i institusjon, er så lavt som 2,8 prosent.
- Hva tenker du som helseminister når du ser slike tall?
- Jeg synes det er forunderlig. Det typiske svaret man får når de ansvarlige i kommunene blir konfrontert, er at man er i prosess med å nå målet. Vi ser at det ikke er tilstrekkelig å bruke det sterkeste virkemidlet vi har, nemlig å lovfeste en tjeneste som en plikt og en rett. Derfor prøver vi nå å finne den riktige arbeidsmetoden med hensyn til kommunehelsetjenesten. Ikke gjennom økte overføringer og nye veiledere, men ved hjelp av en konkret trinn-for-trinn plan for endring som lederne kan ta i bruk lokalt.
Det er til nå etablert 28 kvalitetsindikatorer på primærhelsetjenesten. I tillegg vil et kvalitetsregister for kommunehelsetjenesten være oppe og gå om ikke lenge. Idéen er å gi lederne e