Fagpressenytt

Jeg er på kontoret til Aslak Sira Myhre for å snakke om tre ting. Primært: Den nye kartsamlingen som er ukens kulturhendelse idet jeg stiger over terskelen. Og dernest litt om planene for det «nye nasjonalbiblioteket» med café og mer utstillingsplass. Og til slutt - hvis det er tid - litt om ham selv.
Det er umiddelbart klart at han er den effektive typen som kutter alt utenomsnakk, så jeg merker meg kun at han er sortkledd, at den ikoniske hestehalen er på plass - men ikke nyvasket - og at kontoret hans er uten pynt eller tegn på hvem som holder til der. Her er det nøkternhet og sorte skinnsofaer. Her jobbes det.

Komplett og unik
- Dette er en komplet samling av alle trykte kart over Norge, Skandinavia og nordområdene mellom 1482 til 1900. Det eldste kartet er et ptolemaiosk kart (Klaudios Ptolemaios, astronom, geograf og matematiker, død 168, red.anm. ) hvor noe som kan identifiseres som Norge er tatt med. Enda tidligere kart hadde bare inntegnet Danmark og deler av Skåne. Ptolemaios ble lenge glemt fordi han virket i Alexandria som tilhørte Bysants, og ikke Vestromerriket. Han ble først gjenoppdaget på 1200-tallet og under renessansen, begynner Aslak Sira Myhre.
Det kommer fort og flytende. Nasjonalbibliotekaren snakker som om han var kartspesialist - hvilket han ikke er, ikke formelt i hvert fall - men så er han jo en mann som har hatt en bratt læringskurve før, i mange sammenhenger, og direkte skåret for tungebåndet er han ikke.
- Naivt spørsmål, sikkert, men hvorfor er disse kartene så viktige?
- Mange grunner, sier han og lister opp:
Fordi samlingen er komplett - samleren hadde sørget for å få tak i alt som fantes, fra det aller første kartet over Norge som vi kjenner. William Ginsberg hadde økonomiske ressurser til det. Og han brukte tid, samlingen er bygget opp over 30 år. Hvis Ginsberg fant at en annen samler hadde en bedre utgave av et kart han selv hadde, kunne han bytte det til seg.
Den er også unik fordi den er så komplett for et landområde. Det finnes ingen tilsvarende komplett samling over f eks andre europeiske land, opplyser nasjonalbibliotekaren.
Og fordi kart er en uvurderlig kilde til kunnskap om mennesker i tidligere tiders syn på verden, både den fysiske og dels den mentale. Hvilke landområder som var med og hvilke utelatt. Hvor stort det var og hvordan byer og elver var tegnet opp. Gamle kart brukes ikke bare av kartografer, men også av historikere og andre fagfolk.
- Kart er et vindu mot verden. De er verdenshistorien visualisert. Hvis det er med gamle kart på en utstilling, trekker de flokker. Kart fascinerer. De beste av dem er kunstverk i seg selv, oppsummerer Sira Myhre.
- Og så er det sjøormer og uhyrer på gamle kart. Er det sjøormer på disse?
- Jovisst, det er sjøormer, svarer han nøkternt. Vi har nettopp gitt ut en bok om sjømonstre, og mange av dem er hentet fra gamle kart. , men det er fra vår tidligere kartsamling.

Dreven eks-politiker
Det var nasjonalbibliotekaren selv som bragte kartene til Norge, og jeg merker meg bak øret at han trolig fra første stund hadde en plan. Som tidligere rikspolitiker - leder av Rød Valgallianse (i dag Rødt) fra 1997 til 2003 - vet han jo godt hvordan man bør gå frem. Det er klokt å gå helt til topps for å få aksept, og å sørge for at det er nok penger i prosjektet. For ikke alle gave