Jeg kan forstå innvendingen, så la oss slå det fast først som sist: Human-Etisk Forbund har ingen ønsker om at det skal gå dårlig med kirken. Vi har alltid vært sterke tilhengere av religionsfrihet for Den norske kirke, og at de skal ha den samme religionsfriheten som alle de andre tros- og livssynsamfunnene.
Likevel kan det være grunn til å minne om hvilken vei pilene peker for kirken. Årsaken er at våre politikere fortsatt insisterer, i Grunnloven, på at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke», og at kirken derfor har rett på særbehandling på en rekke områder. Kirkens størrelse trekkes nettopp inn som argument for dette.
Så da blir det dessverre relevant, også for oss utenforstående, å bry oss litt om hvor stor oppslutning Den norske kirke faktisk har i folket.
Alvorlig for kirken
I mars kom det.
Det er to ting man kan konsentrere seg om når man skal framstille statistikk, og avhengig av hva man velger oppnår man gjerne ulike ting. Man kan velge å se på øyeblikksbildet eller på den dynamiske utviklingen over tid.
Det er gjerne den første tilnærmingen kirken selv velger når de skal kommentere de nye kirketallene som årlig offentliggjøres fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Da er ofte beskjeden at det store flertallet i befolkningen fortsatt er medlem, og at det fortsatt er høye andeler som velger dåp og konfirmasjon. Den underliggende beskjeden er tydelig: Den norske kirke er stor. Den er fortsatt en folkekirke.
Vel så interessant er det imidlertid å se hvordan tallene utvikler seg over tid. Også her kan man selvsagt justere det etterlatte inntrykket i positiv eller negativ retning ved å finplukke enkelttall. Den 16. mars kunne vi for eksempel lese at direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, nedgangen i dåpstall fra 2018 til 2019 hadde flatet ut. Det var riktignok tusen færre barn som ble døpt i 2019 enn året i fo
