Magma
07.02.2017
Idet nordmenn flest gikk mann av huse for å sikre seg rabatterte Black Friday-gaver til seg selv og andre, var det en aldri så liten 48-siders førjulsoverraskelse som ble skrevet ut på mange forretningsadvokatkontorer rundt om i verden.
OECD publiserte nemlig den ferdigforhandlede «supertraktaten» som medfører store endringer i den internasjonale skattehverdagen.
Traktaten gjennomfører en rekke av tiltakene som OECD/G20 arbeidet frem i forbindelse med prosjektet mot BEPS (base erosion & profit shifting, uthuling av skattefundamenter og overskuddsflytting). Beregninger som ble gjort i forbindelse med prosjektet, fant at multinasjonale selskaper i snitt betaler fire til ti prosent mindre skatt enn nasjonale selskaper, og at skylden for store deler av dette antakelig er hull i regelverk og manglende harmonisering av skatteregler på tvers av statene. Et konservativt anslag er at landene taper 850-2000 milliarder kroner i skatteinntekter hvert år.
Vi gir her en kortfattet gjennomgang av hvordan traktaten vil fungere, og hva den endrer.
1 EN TRAKTAT UTENOM DET VANLIGE
Den multilaterale traktaten er blant de første av sitt slag. Gjennom en forholdsvis komplisert metodikk er traktaten utformet for å overstyre innholdet i tusenvis av individuelle og særegne skatteavtaler, som er folkerettslige avtaler inngått mellom statene for å regulere og begrense hvordan statene beskatter grenseoverskridende transaksjoner og virksomhet. Skatteavtaler har som hovedformål å unngå uønsket dobbeltbeskatning.
Traktatens suksess baseres på det eldgamle rettslige prinsippet lex posterior - at nyere bestemmelser går foran eldre bestemmelser. Den multilaterale traktaten vil overstyre skatteavtalene der den nye supertraktaten sier noe annet enn skatteavtalen, men utover det vil skatteavtalene fungere som før. Denne mekanikken er imidlertid ikke overlatt til tilfeldighetene, og samvirket mellom skatteavtalene og den multilaterale traktaten er nøye regulert.
1.1 HVILKE SKATTEAVTALER OMFATTES?
Hvert land melder inn hvilke av sine eksisterende skatteavtaler som de ønsker skal omfattes av den nye traktaten. For at avtalen skal omfattes, må imidlertid begge parter i den respektive skatteavtalen ha satt avtalen opp på sin liste, i tråd med det grunnleggende prinsippet om at en avtale kun kan endres ved enighet mellom begge parter. Et land kan altså ikke ensidig overstyre sine avtaler.
Rundt 100 land som representerer cirka 2000 skatteavtaler og en meget stor del av verdensøkonomien, har deltatt i forhandlingene og er ventet å signere/ratifisere traktaten. Mens landene tidligere har vært overlatt til langvarige forhandlinger for å få endret én enkelt skatteavtale, vil nå totalt to tredeler av alle verdens skatteavtaler kunne bli endret - med ett - gjennom supertraktaten.
1.2 ENDRINGSVALG OG RESERVASJONER
Landene som signerer supertraktaten, må samtidig gjøre en rekke innrapporteringer og valg knyttet til hvordan de ønsker å forholde seg til de ulike alternativene supertraktaten gir mulighet for, med hensyn til både hvordan enkelte bestemmelser skal fungere, og når avtalen skal tre i kraft. Det er også mulighet for å reservere seg mot at deler av avtalen skal gjelde i deres avtaler. Dette er imidlertid nøye regulert, og det er ikke adgang til å gjøre andre valg eller reservasjoner enn det traktaten ettertrykkelig åpner for.
Hovedregelen er at begge parter (land) i en skatteavtale må ha gjort de samme valgene for at skatteavtalen skal endres på dette punktet. De respektive skatteavtalene vil derfor som utgangspunkt endres i den grad partene i avtalen har gjort sammenfallende valg. Det er imidlertid en rekke valg som kan føre til asymmetrisk behandling, det vil si at hver stat anvender en regel etter de valg de selv har tatt.
Landene gjør sine valg og reservasjoner ved å melde ifra til et depot hos OECD som håndterer informasjonen og gir de nødvendige varsler t
Gå til medietTraktaten gjennomfører en rekke av tiltakene som OECD/G20 arbeidet frem i forbindelse med prosjektet mot BEPS (base erosion & profit shifting, uthuling av skattefundamenter og overskuddsflytting). Beregninger som ble gjort i forbindelse med prosjektet, fant at multinasjonale selskaper i snitt betaler fire til ti prosent mindre skatt enn nasjonale selskaper, og at skylden for store deler av dette antakelig er hull i regelverk og manglende harmonisering av skatteregler på tvers av statene. Et konservativt anslag er at landene taper 850-2000 milliarder kroner i skatteinntekter hvert år.
Vi gir her en kortfattet gjennomgang av hvordan traktaten vil fungere, og hva den endrer.
1 EN TRAKTAT UTENOM DET VANLIGE
Den multilaterale traktaten er blant de første av sitt slag. Gjennom en forholdsvis komplisert metodikk er traktaten utformet for å overstyre innholdet i tusenvis av individuelle og særegne skatteavtaler, som er folkerettslige avtaler inngått mellom statene for å regulere og begrense hvordan statene beskatter grenseoverskridende transaksjoner og virksomhet. Skatteavtaler har som hovedformål å unngå uønsket dobbeltbeskatning.
Traktatens suksess baseres på det eldgamle rettslige prinsippet lex posterior - at nyere bestemmelser går foran eldre bestemmelser. Den multilaterale traktaten vil overstyre skatteavtalene der den nye supertraktaten sier noe annet enn skatteavtalen, men utover det vil skatteavtalene fungere som før. Denne mekanikken er imidlertid ikke overlatt til tilfeldighetene, og samvirket mellom skatteavtalene og den multilaterale traktaten er nøye regulert.
1.1 HVILKE SKATTEAVTALER OMFATTES?
Hvert land melder inn hvilke av sine eksisterende skatteavtaler som de ønsker skal omfattes av den nye traktaten. For at avtalen skal omfattes, må imidlertid begge parter i den respektive skatteavtalen ha satt avtalen opp på sin liste, i tråd med det grunnleggende prinsippet om at en avtale kun kan endres ved enighet mellom begge parter. Et land kan altså ikke ensidig overstyre sine avtaler.
Rundt 100 land som representerer cirka 2000 skatteavtaler og en meget stor del av verdensøkonomien, har deltatt i forhandlingene og er ventet å signere/ratifisere traktaten. Mens landene tidligere har vært overlatt til langvarige forhandlinger for å få endret én enkelt skatteavtale, vil nå totalt to tredeler av alle verdens skatteavtaler kunne bli endret - med ett - gjennom supertraktaten.
1.2 ENDRINGSVALG OG RESERVASJONER
Landene som signerer supertraktaten, må samtidig gjøre en rekke innrapporteringer og valg knyttet til hvordan de ønsker å forholde seg til de ulike alternativene supertraktaten gir mulighet for, med hensyn til både hvordan enkelte bestemmelser skal fungere, og når avtalen skal tre i kraft. Det er også mulighet for å reservere seg mot at deler av avtalen skal gjelde i deres avtaler. Dette er imidlertid nøye regulert, og det er ikke adgang til å gjøre andre valg eller reservasjoner enn det traktaten ettertrykkelig åpner for.
Hovedregelen er at begge parter (land) i en skatteavtale må ha gjort de samme valgene for at skatteavtalen skal endres på dette punktet. De respektive skatteavtalene vil derfor som utgangspunkt endres i den grad partene i avtalen har gjort sammenfallende valg. Det er imidlertid en rekke valg som kan føre til asymmetrisk behandling, det vil si at hver stat anvender en regel etter de valg de selv har tatt.
Landene gjør sine valg og reservasjoner ved å melde ifra til et depot hos OECD som håndterer informasjonen og gir de nødvendige varsler t
