BUSKAP
11.12.2017
Jeg er kårkall nå, men har i alle år holdt på med melkeproduksjon på gården i Blaker i Akershus. Det har ligget litt i hodet at det kunne ha vært moro å kjøre med okse.
Våren 2015 ble tanken luftet, og da Dyrsku`n i Seljord skulle feire 150-årsjubileum i 2016 syntes Landslaget for Telemarkfe at det kunne være fint å ha med et oksespann i opptoget på Dyrsku`n. Det var vel ikke så lurt, men jeg sa kjekt at skaff meg okser så skal jeg kjøre dem inn.
Jeg fikk to okser fra Torfinn Knutsen. Det var åringer og eldre enn jeg hadde ønsker, men de var avhornet, kastrerte og med ring i nesa. Oksene var rolige og fine, men ut på sommeren i 2015 syntes jeg den ene fikk litt mye oksepreg. Det stemte for det var fortsatt en «stein» som fungerte. Med hjelp av vår dyktige dyrlege Jorid Lybæk ble oksen sendt inn på Veterinærhøyskolen, og da oksen kom hjem var den allerede roligere.
Oksene sto på bås på stallen slik at jeg måtte gå opp til dem å fôre. De ble veldig rolige av dette, samtidig som de ble godt vant med hester. Kastreringen førte til utsettelse med innkjøringen, men siden jeg hadde begge hestene med som Farmen-hester i 2015 og selv deltok på markedet, så tok jeg med den andre oksen opp der.
Som en unghest
Innkjøringen ble startet på samme måte som innkjøring av unghest. Det ble noen hopp og byks, men de ga seg fort. Påsken kom og jeg holdt på med tømmerkjøring. Skjærtorsdag blåste det kraftig. Jeg vet at dyra er vare for vind, men jeg måtte jo trene. Jeg selte på den ene og gikk bortover veien, svingte ned på jordet og der kom det ei vindkule. Oksen røsket til samtidig som jeg fikk tommen rundt ene benet. Jeg ble vridd rundt og ble hengende etter en tre fire meter. Det gjorde noe helsikes vondt i det benet jeg ikke ble hengende fast med, men trassig som jeg
Gå til medietJeg fikk to okser fra Torfinn Knutsen. Det var åringer og eldre enn jeg hadde ønsker, men de var avhornet, kastrerte og med ring i nesa. Oksene var rolige og fine, men ut på sommeren i 2015 syntes jeg den ene fikk litt mye oksepreg. Det stemte for det var fortsatt en «stein» som fungerte. Med hjelp av vår dyktige dyrlege Jorid Lybæk ble oksen sendt inn på Veterinærhøyskolen, og da oksen kom hjem var den allerede roligere.
Oksene sto på bås på stallen slik at jeg måtte gå opp til dem å fôre. De ble veldig rolige av dette, samtidig som de ble godt vant med hester. Kastreringen førte til utsettelse med innkjøringen, men siden jeg hadde begge hestene med som Farmen-hester i 2015 og selv deltok på markedet, så tok jeg med den andre oksen opp der.
Som en unghest
Innkjøringen ble startet på samme måte som innkjøring av unghest. Det ble noen hopp og byks, men de ga seg fort. Påsken kom og jeg holdt på med tømmerkjøring. Skjærtorsdag blåste det kraftig. Jeg vet at dyra er vare for vind, men jeg måtte jo trene. Jeg selte på den ene og gikk bortover veien, svingte ned på jordet og der kom det ei vindkule. Oksen røsket til samtidig som jeg fikk tommen rundt ene benet. Jeg ble vridd rundt og ble hengende etter en tre fire meter. Det gjorde noe helsikes vondt i det benet jeg ikke ble hengende fast med, men trassig som jeg
